Med denne boka gir Nyseter et godt bidrag inn i den pågående debatten om velferdsstaten. Han fokuserer på dens verdigrunnlag. Boka handler forøvrig om historie, fag, politikk og debatt. Den er lettlest, velskrevet og herlig krydret med egne erfaringer og synspunkter fra et mangeårig arbeid som sosionom i blant annet helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning. Nyseter er tidligere FOU-leder i KS. Noen vil kanskje ha boka strammere i strukturen, ikke jeg.
NYSETER GJØR EN god jobb med å tydeliggjøre kjennetegn ved den norske velferdsmodellen og de verdier og idealer den bygger på. Verdier og idealer som han mener står for fall om vi ikke endrer kurs.
Nyseter lister opp verdier som solidaritet, fellesskap, likhet og frihet, demokrati, rettferdighet og omfordeling. Offentlig ansvar, skattefinansiering, universelle ordninger, tillit, legitimitet og sosial likhet er kjennetegn han trekker fram. Han beskriver den tette sammenhengen mellom de ulike verdiene og kjennetegnene til vår velferdsmodell
Han er opptatt av at vi må beholde høy grad av organisering i arbeidslivet, små inntektsforskjeller, en stor offentlig sektor, høyt skattenivå og en politisk styrt velferdsstat. Velferdsstatens legitimitet og tillit i befolkningen er avgjørende for den norske modellen. Da må alle kjennetegnene ved velferdsstaten beholdes.
BOKA OMHANDLER komplekse tjenestereformer i velferdsstaten fra 1970-tallet og fram til nå: Sosialtjenesten, Nav-reformen, eldreomsorgen og helsereformer. Helsereformene er omfattende og blant annet blir kommunehelsetjenesten, HVPU-reformen, sykehusene, fastlegeordningen, pasientrettigheter belyst. I en annen sammenheng i boka omtaler Nyseter også forebygging som den forsømte reformen og peker på behovet for en barnereform. Det er helt på sin plass.
Nyseter beskriver nøkternt elementene i tjenestereformene og refererer til sentrale stortingsmeldinger, nasjonale utvalg og stortingsvedtak. Her er formen slik at boka blir et nyttig og hjelpsomt oppslagsverk. Det som løfter boka er at Nyseter i tillegg trekker fram de opprinnelige verdier og kjennetegn som reformene hadde, og han kommer med sin vurdering av utviklingen av tjenestene. Her er det gjort godt arbeid av forfatteren.
JEG SAVNER DOG en mer systematisk henvisning til de viktigste forskningsresultater og/eller evalueringsrapporter for de enkelte reformene. Noen henvisninger er det, men likevel. Det ville ha styrket framstillingen og ville ikke nødvendigvis ha gitt boka for mange ekstra sider.
Nyseter er på sitt beste når han øser av sine erfaringer fra eldreomsorgen og sykehusvesenet og viser hvordan ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat og kommune har forandret seg opp gjennom tiårene. Han går dypt inn i problematikken hvordan en dårlig eldreomsorg påvirker pasientenes verdighet. Her virker han særlig personlig engasjert og understreker sine poenger livlig og godt. Jeg ville ha likt at forfatteren med samme inderlighet hadde omtalt utfordringene med at kvinners helse ikke får samme oppmerksomhet som menns helse i vår helsetjeneste. Og at intet skjer, selv om vi vet at mennesker med høy sosial posisjon får bedre sykehustjenester en fattigfolk.
BOKA HAR egne kapitler som behandler forvaltningsreformer og styringsreformer. Det er et godt grep for å hjelpe leseren til større forståelse av utviklingen innen velferdssektoren de siste 40 årene. Som Nyseter selv sier, velferdsreformer omhandler ikke bare tjenester til befolkningen, men også hvordan tjenestene organiseres og styres. Norge har nettopp det særtrekket at velferden i hovedsak er et offentlig ansvar og blir drevet av offentlige forvaltningsorganer. Derfor påvirker forvaltningsreformer og styringsreformer velferdsstatens tjenester.
Forfatteren gir oss en gjennomgang av arbeidet til Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen (desentralisering, demokratisering og effektivisering) og den betydning som ny forvaltningslov, Offentlighetsloven og ny kommunelov fikk for utf
