Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 31.august 2021. Studien er godkjent av Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD), med saksnummer 1990. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Mål: Undersøke hvilke faktorer som bidrar til varig fysisk aktivitet for ungdommer med funksjonsnedsettelse.
Metode: Tjuefire ungdommer (13 menn), i alderen 15-25 år med nedsatt funksjonsevne og med ulike erfaringer med fysisk aktivitet, deltok i fem fokusgruppeintervjuer. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd, transkribert og analysert ved hjelp av tematisk innholdsanalyse.
Funn: Ungdom med funksjonsnedsettelse fremhevet lignende faktorer for varig deltakelse i fysisk aktivitet som deres jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse, deriblant sosial støtte, indre motivasjon og mestringsfølelse. De jaktet etter "den gode følelsen". Deltakerne med funksjonsnedsettelse kunne imidlertid ha utfordringer med å føle seg annerledes og med å finne passende arenaer for innlæring av nye ferdigheter.
Konklusjon: Sosial støtte, indre motivasjon og aktivitetsmestring var faktorer som bidro til varig deltakelse i fysisk aktivitet for ungdommer med funksjonsnedsettelse. På grunn av individuelle forskjeller er det viktig at fysioterapeuter iverksetter tiltak på individuell basis for å utnytte og styrke ferdighetene ungdommene innehar.
Nøkkelord: Fysisk aktivitet, ungdom, funksjonsnedsettelse.
Abstract
Remaining active. Persistent participation in physical activity among adolescents with disabilities. An interview study
Objective: To explore which factors contribute to persistent physical activity for youth with physical disability.
Method: Twenty-four adolescents (13 males), aged 15-25 years with disability and with various experiences of physical activity, participated in five focus group interviews. The interviews were audio-taped, transcribed and analyzed using thematic content analysis.
Findings: Youth with disability point out similar factors for persistent participation in physical activity as peers without disability, such as social support, intrinsic motivation and feeling of mastery. They were searching for the feeling of flow. However, the participants with disability had challenges with feeling different and finding appropriate arenas for learning new skills.
Conclusion: Social support, intrinsic motivation and mastery were factors that contribute to persistent physical activity for youth with disability. Because of individual differences, it is important that physiotherapists individualize the interventions in order to explore and strengthen the skills that adolescents with disability possess.
Key-words: Physical activity, youth, disability.
Introduksjon
Det finnes en betydelig mengde kunnskap om helsemessige fordeler ved å være fysisk aktiv (1). Fysisk aktivitet fører til bedre fysisk form, redusert smerte og tretthet, bedre livskvalitet og redusert risiko for å utvikle sekundære helseproblemer (2-4). Til tross for disse fordelene oppnår ikke folk flest den anbefalte mengden fysisk aktivitet (4-6).
Mennesker med fysisk funksjonsnedsettelse er mindre fysisk aktive enn jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse (6, 7). Ungdomsidretten er preget av frafall, og denne negative trenden har enda større konsekvenser for ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse som er mindre aktive fra før (8).
Ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse påpeker at en av de viktigste faktorene for deltakelse i fysisk aktivitet er indre motivasjon (9). Indre motivasjon innebærer å gjøre noe fordi man finner det interessant eller morsomt i seg selv, i motsetning til ytre motivasjon, hvor man gjør noe for å oppnå et ønsket resultat, for eksempel en belønning (10). Det er lite kunnskap om hva som bidrar til å utvikle og bevare aktivitetsglede og indre motivasjon. Studier som viser reduksjon i fysisk aktivitet blant ungdommer uten funksjonsnedsettelse har også undersøkt faktorer som fører til denne reduksjonen (5, 6, 11). Imidlertid er det lite kunnskap om ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse deler de samme utfordringene når det gjelder å holde seg fysisk aktive, eller om de møter andre og/eller flere utfordringer.
Et økende antall studier understreker viktigheten av fysioterapi rettet mot økt deltakelse i aktiviteter i pasientenes nærmiljø (12-14). Palisano m.fl. (12) har publisert en artikkel som beskriver en deltakelsesbasert intervensjonsmodell for barn med fysisk funksjonsnedsettelse. De påpeker at aktiviteter i naturlige omgivelser og situasjoner fremmer utvikling av ferdigheter som optimaliserer deltakelse. Ifølge forfatterne innebærer optimal deltakelse dynamisk interaksjon mellom individet, familien og omgivelsene.
Ny kunnskap, særlig om tilpasset fysisk aktivitet (15), vil være viktig for fagpersoner som jobber med ungdommer som trenger hjelp til å opprettholde aktivitet og deltakelse. Forskning har vist at en intensiv periode med tilpasset fysisk aktivitet i en rehabiliteringskontekst kan bidra til fortsatt deltakelse i fysisk aktivitet i nærmiljøet ett år etterpå (16). Derfor er forskningsspørsmålet i denne studien: Hvilke faktorer bidrar til varig deltakelse i fysisk aktivitet blant ungdommer med fysisk funksjonsnedsettelse?
Vår forståelse av begrepene aktivitet og deltakelse er i samsvar med Internasjonal Klassifikasjon av Funksjon, Funksjonshemming og Helse (ICF), henholdsvis,
