Advokatforeningen og Regjeringen har hver sin elefant i rommet når de drøfter advokatenes salærsats, mener jussprofessor og rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde. Han forteller at det har vært flere advokat-streiker i nyere tid - og mener Stortinget lytter mer til Regjeringsadvokaten og Justisdepartementet enn til Høyesterett.
Sunde er professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved UiO. Han har blant annet skrevet boken Høgsteretts historie 1965-2015, og er en mye brukt foredragsholder både innenfor og utenfor akademia.
Første advokatstreik skjedde i Paris
Advokatstreik er generelt ikke et ukjent fenomen, forteller han.
- Arbeidsgivere i mange strafferettsfirmaer må velge mellom lovbrudd og store omsetningstap
Tar pause i ansettelsen av fullmektiger
- Den første advokatstreiken jeg kjenner til på grunn av lave salærsatser, er fra Paris i 1602, der advokater knyttet til Paris-parlamentet gikk til streik. Og i Norge har advokatstreik vært et tema og en realitet flere ganger de siste tiårene.
Den første mulige advokatstreiken han kjenner til i Norge er fra 1980, men den ble avverget fordi salærsatsene for offentlig oppnevnte forsvarere ble hevet for å møte kravene fra Advokatforeningen.
- Likevel var det snakk om streik i både 1984 og 1985, men streik ble det først i 1986. Det året trakk Advokatforeningens medlemmer seg fra utvalg og komiteer på grunn av for lave honorarer. Samtidig sendte Advokatforeningen oppsigelser på vegne av de offentlig oppnevnte forsvarerne i protest mot for lave salærsatser. Men før dette fikk konsekvenser, ble satsene hevet for å møte kravene. Økningen var på nesten tjue prosent, og det skulle forhandles om ytterligere økning i 1987.
Streiken i 2015 ga hopp på 25 kroner
Tolv år senere, i 1999, var det igjen snakk om at
