Fagpressenytt

Denne artikkelen er basert på egne erfaringer og refleksjoner, er klart subjektiv og kanskje inhabil - men har likevel de beste intensjoner om å bidra til forbedringer i valgkomiteers arbeid. Så da er leserne advart!

Arbeid i valgkomiteer var tidligere litt sånn som jordbærplukking - en kort, litt hektisk arbeidsperiode, og så var generalforsamlings-/jordbærsesongen over. Men listen for hva som er godt valgkomitearbeid, er nok hevet, og min erfaring er at mange valgkomiteer nå arbeider gjennom året, og faktisk tenker noen år fremover.

Mitt første valgkomiteverv fikk jeg i 2005, og det var i Oslo Børs, under ledelse av Borger Lenth. Per i dag har jeg valgkomiteverv i flere Aberdeen-selskaper, i BW LPG, Gjensidige Forsikring og Europris. Mine mest spennende erfaringer fikk jeg vel som leder av valgkomiteen i Morpol, der tidligere storeier Jerzy Malek skapte mye bølger. Ellers har jeg opplevd valgkomiteer i fri dressur både som toppsjef og som styremedlem/leder. Jeg kan vel kanskje si at jeg har hatt eier-hatten på også, gjennom mange år i styret i Folketrygdfondet. Der er jeg blitt overbevisst om at det beste en ansvarlig og langsiktig eier kan gjøre for å bidra til selskapenes verdiskaping, er at man gjennom valgkomiteer bidrar til at man får et kompetent og velfungerende styre, et synspunkt som også ble understreket av næringsminister Monica Mæland under hennes innlegg på NFDs eierskapskonferanse i juni i år.

EKSTERN ELLER UTGÅTT FRA STYRET?



Den valgkomitemodellen man har fått på plass i Norge, med en valgkomite uten medlemmer fra styret (ifølge NUES' anbefaling), gjør arbeidet mer krevende. Modellen i andre land, også våre naboland, er gjerne at valgkomiteen utgår fra styret. Begge modeller har fordeler og ulemper. Den norske modellen sikrer «checks and balances» ved at styret ikke gjenvelger seg selv, men krever mer ressurser da også valgkomiteen må lære selskapet å kjenne, forstå de utfordringer man står overfor strategisk, samt komme «nær» nok styrets arbeid og dynamikk til å gjøre gode vurderinger av behovene fremover. Dette har jeg diskutert bl.a. med lederen i valgkomiteen i BW LPG (der jeg er medlem), Andreas Sohmen Pao, som også er styreleder og stor eier i samme selskap. Slik jeg har oppfattet hans syn, mener han at dersom han ikke deltok i valgkomiteen, så ville det være det samme som å «abdisere» i forhold til et sentralt ansvar som påligger ham som styreleder og stor eier. Han understreker også at ved at valgkomiteen har en majoritet av uavhengige medlemmer, så får man ivaretatt behovet for «checks and balances».



EVALUERING AV STYRET Jevnlig evaluering av styrets arbeid er viktig. Slik jeg ser det, har denne to hovedformål: Det første er å bidra til forbedring av styrets «indre liv» - arbeidsprosesser og prioriteringer, møteplaner og tidsbruk, samarbeid med administrasjonen og lignende. Det andre hovedformålet er å gi valgkomiteen et grunnlag for dens arbeid, med informasjon om kompetansen i styret, og mulige kompetansegap, om styret fungerer godt og klarer å bidra både i hensyn til strategi og kontroll, deltagelse og aktivitetsnivå for det enkelte styremedlem, osv.

For å holde arbeidsmengden på et akseptabelt nivå har nok valgkomiteene i stor grad støttet seg på styrenes egenevalueringer, i tillegg til en samtale med styreleder og eventuelt administrerende direktør. Men da blir man veldig avhengig av at evalueringen faktisk er av god kvalitet, og dekker det en valgkomite har behov for. Jeg må vel fra styrerommet innrømme at noen slike evalueringer har vært av typen «tick the box» - en effektiv og rimelig leveranse, som ikke nødvendigvis sier mye om realitetene. Og det er vel ingen som egentlig liker å bli evaluert, eller? Min vurdering er at valgkomiteen får adskillig mer innsikt gjennom personlige intervjuer med hv