Fysioterapeuten
26.08.2016
Fysioterapeuter er underlagt Helsepersonellloven og er pålagt å utøve faglig forsvarlig praksis og å holde seg faglig oppdatert.
Fysioterapeutens faglige avgjørelser skal være kunnskapsbaserte, det vil si at de skal være basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap (klinisk ekspertise) og pasientens behov og ønsker i en gitt situasjon (brukerkunnskap) [1].
Forskningsbasert kunnskap er altså en av tre primærkilder som kunnskapsbasert praksis hviler på, men hvordan kan den enkelte fysioterapeut holde seg oppdatert på denne kunnskapen? De fleste fysioterapeuter behandler et bredt spekter av pasientgrupper i alle aldre og med mange ulike behov. Kravet om å holde seg faglig oppdatert på alle områder kan derfor være vanskelig å etterkomme. I denne sammenheng kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer, rettet mot fysioterapeuters virkeområder, være til hjelp for den enkelte kliniker og bidra til å øke kvaliteten i fysioterapipraksis.
Men hvordan utvikle kunnskapsbaserte fagprosedyrer for fysioterapeuter? Arbeidet med fagprosedyren «Spondyloartritt og fysioterapi» kan tjene som en illustrasjon på en slik prosess (Fig.1).
Krav til kunnskapsbaserte fagprosedyrer På Helsebibliotekets nettsider kan man finne oppdaterte, kunnskapsbaserte fagprosedyrer som er fritt tilgjengelige for alle. Fagprosedyrene er utviklet i samsvar med eksplisitte krav til metodisk nøyaktighet og sjekket ut fra spesifikke kvalitetskrav før de publiseres. Kravene er hentet fra AGREE-instrumentet som er et internasjonalt anerkjent verktøy for å vurdere kvaliteten på faglige retningslinjer og prosedyrer [2]. Sentrale hovedområder som AGREE-verktøyet stiller krav til er:
• Avgrensning og formål Er fagprosedyrens overordnede målsetting, kliniske spørsmål og målgruppe klart beskrevet?
• Involvering av interesser Består arbeidsgruppen av personer fra alle relevante miljøer?
Er synspunkter og preferanser fra målgruppen forsøkt inkludert?
• Metodisk nøyaktighet Er det benyttet systematiske metoder for å søke etter kunnskapsgrunnlaget? Er kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget klart beskrevet? Er styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget klart beskrevet? Er metodene for å utarbeide anbefalingene tydelige?
Fremgår det tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget?
Sammen med fagprosedyren publiseres en metoderapport som dokumenterer hvordan de ulike AGREE-kravene er oppfylt. Dette sikrer at utarbeidelsen av en fagprosedyre er etterprøvbar og dokumentert.
Arbeidsmetode Det stilles krav til systematikk og åpenhet i utviklingen av en fagprosedyre, og det er anbefalt å bruke en formalisert konsensusprosess [3]. Kjennetegn ved formaliserte konsensusprosesser er en systematisk tilnærming med tydelige krav til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget og kriterier for valg av resultat. Ved utvikling av fagprosedyrer og retningslinjer er det anbefalt å bruke RAND/UCLA-metoden [3]. Hovedprinsippet ved denne metoden er at forskningsbasert kunnskap blir koblet med ekspertuttalelser/meninger for å gi retningslinjer for best mulig praksis [4]. Det er av grunnleggende betydning at alle i en prosjektgruppe har en omforent forståelse av prosjektet og føler eierskap til sluttproduktet. Et kjennetegn ved metoden er derfor at det arrangeres fellesmøter slik at prosjektgruppen gis mu lighet til å utveksle informasjon og diskutere relevante forhold underveis i arbeidsprosessen.
RAND/UCLA-metoden innebærer
Gå til medietForskningsbasert kunnskap er altså en av tre primærkilder som kunnskapsbasert praksis hviler på, men hvordan kan den enkelte fysioterapeut holde seg oppdatert på denne kunnskapen? De fleste fysioterapeuter behandler et bredt spekter av pasientgrupper i alle aldre og med mange ulike behov. Kravet om å holde seg faglig oppdatert på alle områder kan derfor være vanskelig å etterkomme. I denne sammenheng kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer, rettet mot fysioterapeuters virkeområder, være til hjelp for den enkelte kliniker og bidra til å øke kvaliteten i fysioterapipraksis.
Men hvordan utvikle kunnskapsbaserte fagprosedyrer for fysioterapeuter? Arbeidet med fagprosedyren «Spondyloartritt og fysioterapi» kan tjene som en illustrasjon på en slik prosess (Fig.1).
Krav til kunnskapsbaserte fagprosedyrer På Helsebibliotekets nettsider kan man finne oppdaterte, kunnskapsbaserte fagprosedyrer som er fritt tilgjengelige for alle. Fagprosedyrene er utviklet i samsvar med eksplisitte krav til metodisk nøyaktighet og sjekket ut fra spesifikke kvalitetskrav før de publiseres. Kravene er hentet fra AGREE-instrumentet som er et internasjonalt anerkjent verktøy for å vurdere kvaliteten på faglige retningslinjer og prosedyrer [2]. Sentrale hovedområder som AGREE-verktøyet stiller krav til er:
• Avgrensning og formål Er fagprosedyrens overordnede målsetting, kliniske spørsmål og målgruppe klart beskrevet?
• Involvering av interesser Består arbeidsgruppen av personer fra alle relevante miljøer?
Er synspunkter og preferanser fra målgruppen forsøkt inkludert?
• Metodisk nøyaktighet Er det benyttet systematiske metoder for å søke etter kunnskapsgrunnlaget? Er kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget klart beskrevet? Er styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget klart beskrevet? Er metodene for å utarbeide anbefalingene tydelige?
Fremgår det tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget?
Sammen med fagprosedyren publiseres en metoderapport som dokumenterer hvordan de ulike AGREE-kravene er oppfylt. Dette sikrer at utarbeidelsen av en fagprosedyre er etterprøvbar og dokumentert.
Arbeidsmetode Det stilles krav til systematikk og åpenhet i utviklingen av en fagprosedyre, og det er anbefalt å bruke en formalisert konsensusprosess [3]. Kjennetegn ved formaliserte konsensusprosesser er en systematisk tilnærming med tydelige krav til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget og kriterier for valg av resultat. Ved utvikling av fagprosedyrer og retningslinjer er det anbefalt å bruke RAND/UCLA-metoden [3]. Hovedprinsippet ved denne metoden er at forskningsbasert kunnskap blir koblet med ekspertuttalelser/meninger for å gi retningslinjer for best mulig praksis [4]. Det er av grunnleggende betydning at alle i en prosjektgruppe har en omforent forståelse av prosjektet og føler eierskap til sluttproduktet. Et kjennetegn ved metoden er derfor at det arrangeres fellesmøter slik at prosjektgruppen gis mu lighet til å utveksle informasjon og diskutere relevante forhold underveis i arbeidsprosessen.
RAND/UCLA-metoden innebærer
