Fysioterapeuten
27.10.2021
Kjersti Hognes Berg, MSc., spesialfysioterapeut ved DPS Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag. kjerstihognes.berg@helse-nordtrondelag.no. Charlotte Fiskum, PhD., postdoktor, Institutt for psykologi, NTNU. Trine Tetlie Eik-Nes, PhD., førsteamanuensis, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19.
... august 2021. Artikkelen baserer seg på en studie forelagt Regionale komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, med referansenummer 32233. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning: Artikkelen beskriver en modell for utredning av kroppsbildeforstyrrelse hos personer med fedme og overspisingslidelse. Hensikten er å bidra med nyanser til den fysioterapeutiske samtalen og praksisen rundt mennesker med store kropper. Artikkelen er skrevet på bakgrunn av et pilotprosjekt gjennomført ved Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag.
Hoveddel: Kroppsbildeforstyrrelse er et sentralt element ved overspisingslidelse. Det er særlig de kognitive delene av kroppsbildet som tradisjonelt vektlegges i utredning og behandling. Førbevisste, sensomotoriske erfaringer er også relevante, og må ses i lys av fenomener som skam og relasjonelt samspill. På bakgrunn av teoretisk og empirisk gjennomgang foreslås en tredelt modell for utredning av kroppsbildeforstyrrelse bestående av anamnese, klinisk undersøkelse og bruk av spørreskjema.
Avslutning: Arbeid med kroppsbilde hos personer med store kropper og overspisingslidelse fordrer at fysioterapeuter vender fokus fra trening for vektnedgang til bevegelse som kilde til styrket kontakt med egen kropp og omgivelser. Det bør legges til rette for arbeid med skam, og at pasientene kan gjøre nye erfaringer av seg selv og egen kropp i samspill med andre.
Nøkkelord: Kroppsbilde, fedme, overspisingslidelse.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Pasientene i gruppa sitter på stoler i en ring. Jeg ber dem legge merke til kontakten mellom stolen og kroppen; om de kan slippe seg ned på underlaget og la seg støtte. Det går noen sekunder før Eva sier «det kan jeg, men det kan jeg ikke». Hun begynner å gråte og sier at det å slippe muskelspenning er det samme som å «flyte ut», at stolen kommer til å knekke og at alle skal se hvor tjukk hun er. De andre i gruppa nikker gjenkjennende, noen deler tilsvarende erfaringer. Gruppa gjør konkrete utforskninger av «hold-slipp» i hofteledd, sete og mage. Eva sier det kjennes godt for kroppen, men vondt for selvfølelsen å gi slipp.
Innledning
Mange som har en stor kropp skammer seg. Skammen kan gjøre kontakten både med andre mennesker og en selv svakere. For skammens ryggmargsrefleks er tilbaketrekking; å gjemme seg for andres blikk og for egen smerte. En annen løsning er å forandre seg, å ta bort kilden til skam. For mennesker med overvekt er det gjerne ensbetydende med slanking.
I denne artikkelen belyses ulike aspekter ved kroppsbilde, nærmere bestemt hvordan fenomenet er tett forbudet med skam og nedsatt kontakt med egen kropp. Videre foreslås måter å utrede kroppsbilde hos personer med fedme og overspisingslidelse. Implikasjoner for behandling diskuteres. Hensikten er bidra med nyanser til den fysioterapeutiske samtalen og praksisen rundt mennesker med store kropper.
Artikkelen er basert på førsteforfatters erfaring med utredning og behandling av kroppsbildeforstyrrelse hos pasienter som henvises for behandling av overspisingslidelse ved DPS Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag. Tilbudet er knyttet til en pilotstudie som inngår i et større forskningsprosjekt kalt MHOBY (Mental Health & Obesity) ved NTNU. Studien er vurdert og godkjent av REK og det er innhentet informert samtykke fra informantene. Målet med delprosjektet som presenteres i denne artikkelen har vært å utarbeide et standardisert rammeverk for utredning av kroppsbilde hos personer med fedme og spiseforstyrrelser.
Hoveddel
Fedme og overspisingslidelse
I klinisk praksis bruker vi begrepet stor kropp. I artikkelen bruker vi også begrepet fedme i tråd med Verdens Helseorganisasjons klassifikasjonssystem basert på kroppsmasseindeks (KMI). Fedme angis i tre grader, og starter ved KMI 30. Pasientene som omtales i artikkelen har KMI 35 med tilleggssykdommer (som diabetes eller høyt blodtrykk) eller KMI over 40. Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse med diagnostiske kriterier knyttet til mengden mat som spises, hastigheten maten inntas i og frekvensen av overspisingsepisoder innenfor et gitt tidsrom (1). I tillegg er det kriterier knyttet til tap av kontroll, fravær av kompensatorisk atferd og ledsagende følelser som skyld, skam og avsky (Ibid.). Mellom 30 og 50% av personer som søker vektreduserende behandling rapporterer klinisk signifikante nivå av overspising (2, 3).
Kroppsbilde
Kroppsbildeforstyrrelse er ikke et diagnostisk kriterium ved overspisingslidelse (1). Samtidig indikerer en rekke studier at kroppsbildevansker er tilstede i like stor grad som ved anoreksi og bulimi (4, 5). Spesifikke tiltak rettet mot denne dimensjonen ved spiseforstyrrelsen er nødvendig for å få optimal effekt av behandlingen (6).
Kroppsbilde er i hovedsak beskrevet som en indre mental representasjon, formet og vedlikeholdt av tanker, følelser, erfaringer og sosial kontekst (7, 8). Flere påpeker at denne forståelsen er utilstrekkelig, og har tapt et vesentlig element fra filosofen Merleau-Pontys opprinnelige beskrivelse av fenomenet (9, 10). Merleau-Ponty skilte mellom Body Image; perseptuell oppfatning av kroppen (indre bilde) og Body Schema; kroppens førbevisste, sensomotoriske samhandling med andre og verden (taus, dynamisk fornemmelse) (11). Slike tause, og implisitte deler av selvoppfatningen står i kontrast til mer eksplisitte deler som oftest får oppmerksomhet i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Fokus på førbevis
Gå til medietHoveddel: Kroppsbildeforstyrrelse er et sentralt element ved overspisingslidelse. Det er særlig de kognitive delene av kroppsbildet som tradisjonelt vektlegges i utredning og behandling. Førbevisste, sensomotoriske erfaringer er også relevante, og må ses i lys av fenomener som skam og relasjonelt samspill. På bakgrunn av teoretisk og empirisk gjennomgang foreslås en tredelt modell for utredning av kroppsbildeforstyrrelse bestående av anamnese, klinisk undersøkelse og bruk av spørreskjema.
Avslutning: Arbeid med kroppsbilde hos personer med store kropper og overspisingslidelse fordrer at fysioterapeuter vender fokus fra trening for vektnedgang til bevegelse som kilde til styrket kontakt med egen kropp og omgivelser. Det bør legges til rette for arbeid med skam, og at pasientene kan gjøre nye erfaringer av seg selv og egen kropp i samspill med andre.
Nøkkelord: Kroppsbilde, fedme, overspisingslidelse.
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Pasientene i gruppa sitter på stoler i en ring. Jeg ber dem legge merke til kontakten mellom stolen og kroppen; om de kan slippe seg ned på underlaget og la seg støtte. Det går noen sekunder før Eva sier «det kan jeg, men det kan jeg ikke». Hun begynner å gråte og sier at det å slippe muskelspenning er det samme som å «flyte ut», at stolen kommer til å knekke og at alle skal se hvor tjukk hun er. De andre i gruppa nikker gjenkjennende, noen deler tilsvarende erfaringer. Gruppa gjør konkrete utforskninger av «hold-slipp» i hofteledd, sete og mage. Eva sier det kjennes godt for kroppen, men vondt for selvfølelsen å gi slipp.
Innledning
Mange som har en stor kropp skammer seg. Skammen kan gjøre kontakten både med andre mennesker og en selv svakere. For skammens ryggmargsrefleks er tilbaketrekking; å gjemme seg for andres blikk og for egen smerte. En annen løsning er å forandre seg, å ta bort kilden til skam. For mennesker med overvekt er det gjerne ensbetydende med slanking.
I denne artikkelen belyses ulike aspekter ved kroppsbilde, nærmere bestemt hvordan fenomenet er tett forbudet med skam og nedsatt kontakt med egen kropp. Videre foreslås måter å utrede kroppsbilde hos personer med fedme og overspisingslidelse. Implikasjoner for behandling diskuteres. Hensikten er bidra med nyanser til den fysioterapeutiske samtalen og praksisen rundt mennesker med store kropper.
Artikkelen er basert på førsteforfatters erfaring med utredning og behandling av kroppsbildeforstyrrelse hos pasienter som henvises for behandling av overspisingslidelse ved DPS Stjørdal, Helse Nord-Trøndelag. Tilbudet er knyttet til en pilotstudie som inngår i et større forskningsprosjekt kalt MHOBY (Mental Health & Obesity) ved NTNU. Studien er vurdert og godkjent av REK og det er innhentet informert samtykke fra informantene. Målet med delprosjektet som presenteres i denne artikkelen har vært å utarbeide et standardisert rammeverk for utredning av kroppsbilde hos personer med fedme og spiseforstyrrelser.
Hoveddel
Fedme og overspisingslidelse
I klinisk praksis bruker vi begrepet stor kropp. I artikkelen bruker vi også begrepet fedme i tråd med Verdens Helseorganisasjons klassifikasjonssystem basert på kroppsmasseindeks (KMI). Fedme angis i tre grader, og starter ved KMI 30. Pasientene som omtales i artikkelen har KMI 35 med tilleggssykdommer (som diabetes eller høyt blodtrykk) eller KMI over 40. Overspisingslidelse er en spiseforstyrrelse med diagnostiske kriterier knyttet til mengden mat som spises, hastigheten maten inntas i og frekvensen av overspisingsepisoder innenfor et gitt tidsrom (1). I tillegg er det kriterier knyttet til tap av kontroll, fravær av kompensatorisk atferd og ledsagende følelser som skyld, skam og avsky (Ibid.). Mellom 30 og 50% av personer som søker vektreduserende behandling rapporterer klinisk signifikante nivå av overspising (2, 3).
Kroppsbilde
Kroppsbildeforstyrrelse er ikke et diagnostisk kriterium ved overspisingslidelse (1). Samtidig indikerer en rekke studier at kroppsbildevansker er tilstede i like stor grad som ved anoreksi og bulimi (4, 5). Spesifikke tiltak rettet mot denne dimensjonen ved spiseforstyrrelsen er nødvendig for å få optimal effekt av behandlingen (6).
Kroppsbilde er i hovedsak beskrevet som en indre mental representasjon, formet og vedlikeholdt av tanker, følelser, erfaringer og sosial kontekst (7, 8). Flere påpeker at denne forståelsen er utilstrekkelig, og har tapt et vesentlig element fra filosofen Merleau-Pontys opprinnelige beskrivelse av fenomenet (9, 10). Merleau-Ponty skilte mellom Body Image; perseptuell oppfatning av kroppen (indre bilde) og Body Schema; kroppens førbevisste, sensomotoriske samhandling med andre og verden (taus, dynamisk fornemmelse) (11). Slike tause, og implisitte deler av selvoppfatningen står i kontrast til mer eksplisitte deler som oftest får oppmerksomhet i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Fokus på førbevis
