Bedre Skole
09.09.2022
Utdanning av fremtidige lærere er et stort samfunnsansvar, og lærerutdanningene må kunne gå god for kompetansen hos de kandidatene som uteksamineres. Et viktig bidrag til å sikre kompetansen hos fremtidens lærere er skikkethetsvurderingen.
I mitt arbeid som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved OsloMet opplever jeg stadig at vitenskapelig og administrativt ansatte, samt praksislærere, har et stort behov for å vite mer om skikkethetsvurdering. Hva er dette? Hvorfor og hvordan skal vi gjøre en løpende skikkethetsvurdering? Når melder vi tvil om en students skikkethet, og hva melder vi tvil om? Det er mange ulike momenter i en sak som angår skikkethet. Man vil oppleve etiske dilemma, og man må kunne de juridiske reglene som må følges.
Lovverk og saksgang
Skikkethetsvurdering styres av lovverket og er hjemlet i UH-loven § 4.10 Utestenging etter skikkethetsvurdering. Spesielt å legge merke til for alle som har studenter i praksis, er punkt 2 som sier følgende:
Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. (UH-loven § 4.10 (2)) Dette punktet innebærer et ansvar. Enkelt kan det sies at hver gang det settes en beståttkarakter, har den som setter karakteren, vurdert studenten som skikket til fremtidig yrkesutøvelse så langt det kan vurderes på dette tidspunkt.
Når vi arbeider med skikkethetsvurdering, så arbeider vi etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyrer utdanning. Der står det hva skikkethetsvurdering er, kriterier for skikkethetsvurdering samt saksgang ved særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en prosess som tar tid, og studenten skal ha en mulighet til å bli skikket ved å få utvidet oppfølging og veiledning. Det å melde en tvil om skikkethet er vel å merke ikke det samme som å utestenge studenten, men en melding om at man er usikker på om studenten har de faglige og personlige egenskaper som er nødvendige for utøvelsen av yrket.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal gjøres av alle som er i kontakt med studenten. Ved tvil om skikkethet hos en student er det den institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering ved institusjonen som skal motta meldingen og ta seg av den videre behandlingen. Den som da har meldt tvil, er ute av saken når tvilen er meldt. Institusjonsansvarlig fremmer så saken for skikkethetsnemnda, og skikkethetsnemnda vil så eventuelt lage et forslag om utestengelse av studenten. Deretter oversendes saken til universitetets klagenemnd, som kan utestenge studenten.
Det er for alle som har studenter, viktig å kjenne formålet (paragraf 2) og vurderingskriteriene (paragraf 3) for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger, i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Definisjon og formål
§ 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Det er hensynet til de sårbare gruppene som først og fremst skal ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen, det vil si barna og elevene. I utdanninger hvor en skal lære å ta ansvar for barn og elever, er det flere nivåer innenfor kommunikasjon og veiledning en må beherske. En må også kunne arbeide og samarbeide på flere plan. Det dreier seg om å være en god rollemodell, å ikke opptre krenkende eller truende samt å ta veiledning.
Dette er utfordrende og setter store krav til selvinnsikt, kunnskap om faget og innsikt i mellommenneskelig samspill. Det kan være at vi i den løpende skikkethetsvurderingen gjør studentene e
Gå til medietLovverk og saksgang
Skikkethetsvurdering styres av lovverket og er hjemlet i UH-loven § 4.10 Utestenging etter skikkethetsvurdering. Spesielt å legge merke til for alle som har studenter i praksis, er punkt 2 som sier følgende:
Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. (UH-loven § 4.10 (2)) Dette punktet innebærer et ansvar. Enkelt kan det sies at hver gang det settes en beståttkarakter, har den som setter karakteren, vurdert studenten som skikket til fremtidig yrkesutøvelse så langt det kan vurderes på dette tidspunkt.
Når vi arbeider med skikkethetsvurdering, så arbeider vi etter Forskrift om skikkethetsvurdering i høyrer utdanning. Der står det hva skikkethetsvurdering er, kriterier for skikkethetsvurdering samt saksgang ved særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en prosess som tar tid, og studenten skal ha en mulighet til å bli skikket ved å få utvidet oppfølging og veiledning. Det å melde en tvil om skikkethet er vel å merke ikke det samme som å utestenge studenten, men en melding om at man er usikker på om studenten har de faglige og personlige egenskaper som er nødvendige for utøvelsen av yrket.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal gjøres av alle som er i kontakt med studenten. Ved tvil om skikkethet hos en student er det den institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering ved institusjonen som skal motta meldingen og ta seg av den videre behandlingen. Den som da har meldt tvil, er ute av saken når tvilen er meldt. Institusjonsansvarlig fremmer så saken for skikkethetsnemnda, og skikkethetsnemnda vil så eventuelt lage et forslag om utestengelse av studenten. Deretter oversendes saken til universitetets klagenemnd, som kan utestenge studenten.
Det er for alle som har studenter, viktig å kjenne formålet (paragraf 2) og vurderingskriteriene (paragraf 3) for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger, i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
Definisjon og formål
§ 2. Definisjon og formålet med skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket.
Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Det er hensynet til de sårbare gruppene som først og fremst skal ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen, det vil si barna og elevene. I utdanninger hvor en skal lære å ta ansvar for barn og elever, er det flere nivåer innenfor kommunikasjon og veiledning en må beherske. En må også kunne arbeide og samarbeide på flere plan. Det dreier seg om å være en god rollemodell, å ikke opptre krenkende eller truende samt å ta veiledning.
Dette er utfordrende og setter store krav til selvinnsikt, kunnskap om faget og innsikt i mellommenneskelig samspill. Det kan være at vi i den løpende skikkethetsvurderingen gjør studentene e


































































































