Fontene forskning
11.06.2020
Siri Søftestad er sosionom med PhD.
Hun har lenge arbeidet med seksuelle overgrep mot barn, og har mye erfaring fra dette svært vanskelige problemområde, samt også fra formidling både muntlig og skriftlig. Jeg har tidligere anmeldt hennes bok Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen som ble utgitt på Universitetsforlaget i 2008. Boka var en klok og godt skrevet bok som jeg anbefalte til alle som har eller vil få et arbeid med barn, samt alle som er interessert i barn.
Jeg ble derfor glad da jeg ble bedt om å anmelde også denne boka. Etter å ha lest den er jeg imidlertid mer betenkt, fordi denne boka har så sterkt fokus på straffeaspektet. Det er et dilemma å skulle hjelpe barn og samtidig sørge for at den som har krenket barnet får sin straff, uansett om dette fører til tilleggsbelastninger for barnet eller ikke. Dette dilemmaet vil jeg komme tilbake til. Først vil jeg si noe om min bakgrunn for å mene det jeg gjør.
Det er nå 36 år siden jeg sammen med min kollega Eli Knutsen Ingnes ga ut den aller første boka om dette på norsk, da også på Universitetsforlaget (1984). Det var en viktig bok som satte ord på dette den gang ordløse problemet. Jeg hadde en sentral rolle i den faglige utviklingen gjennom 1980-årene fram til jeg begynte i undervisningsstilling ved sosionomutdanningen. I en mer tilbaketrukket posisjon kunne jeg reflektere over mine erfaringer samtidig som jeg som underviser måtte holde meg oppdatert på dette problemområdet som jeg fikk ansvar for ved Høgskolen i Oslo (OsloMet).
Søftestad har valgt å skrive spesifikt om seksuelle overgrep selv om dette ikke kan sees isolert fra andre typer krenkelser. Barn utsettes også for omsorgssvikt og vold. Hun begrunner sitt valg med at omfanget av seksuelle overgrep er stort, og at få overgrep blir avdekket i barneårene. De krenkede barna har ofte smertefulle og livslange skadevirkninger. Inntrykket er også at omgivelsenes usikkerhet, avmakt og vegring er betydelig større når mistanken om seksuelle overgrep reises enn ved andre krenkelser av barn. Fysisk vold oppleves og forstås som entydig negativt både av utsatte og omgivelsene. Holdningen til seksuelle overgrep mot barn er noe annerledes. Fysisk vold skaper frykt og syn
Les opprinnelig artikkelJeg ble derfor glad da jeg ble bedt om å anmelde også denne boka. Etter å ha lest den er jeg imidlertid mer betenkt, fordi denne boka har så sterkt fokus på straffeaspektet. Det er et dilemma å skulle hjelpe barn og samtidig sørge for at den som har krenket barnet får sin straff, uansett om dette fører til tilleggsbelastninger for barnet eller ikke. Dette dilemmaet vil jeg komme tilbake til. Først vil jeg si noe om min bakgrunn for å mene det jeg gjør.
Det er nå 36 år siden jeg sammen med min kollega Eli Knutsen Ingnes ga ut den aller første boka om dette på norsk, da også på Universitetsforlaget (1984). Det var en viktig bok som satte ord på dette den gang ordløse problemet. Jeg hadde en sentral rolle i den faglige utviklingen gjennom 1980-årene fram til jeg begynte i undervisningsstilling ved sosionomutdanningen. I en mer tilbaketrukket posisjon kunne jeg reflektere over mine erfaringer samtidig som jeg som underviser måtte holde meg oppdatert på dette problemområdet som jeg fikk ansvar for ved Høgskolen i Oslo (OsloMet).
Søftestad har valgt å skrive spesifikt om seksuelle overgrep selv om dette ikke kan sees isolert fra andre typer krenkelser. Barn utsettes også for omsorgssvikt og vold. Hun begrunner sitt valg med at omfanget av seksuelle overgrep er stort, og at få overgrep blir avdekket i barneårene. De krenkede barna har ofte smertefulle og livslange skadevirkninger. Inntrykket er også at omgivelsenes usikkerhet, avmakt og vegring er betydelig større når mistanken om seksuelle overgrep reises enn ved andre krenkelser av barn. Fysisk vold oppleves og forstås som entydig negativt både av utsatte og omgivelsene. Holdningen til seksuelle overgrep mot barn er noe annerledes. Fysisk vold skaper frykt og syn
