Den norske tannlegeforenings Tidende
18.02.2021
Vi har studert undervisningen i samfunnsodontologi og tannhelsetjeneste, samt læreplaner ved de nordiske odontologiske lærestedene, og sammenlignet med europeisk standard.
Vi brukte spørreskjemaet til «EADPH Special Interest Group survey». De anonyme spørreskjemaene ble sendt til alle tannlegeutdanningene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. De fleste rapporterte å ha en avdeling eller enhet for undervisning i faget. Undervisningen i faget varierte mellom 3 og 25 studiepoeng (gjennomsnitt: 10 studiepoeng). Det ble funnet stor variasjon i innhold og volum. Den nordiske undervisningen i samfunnsodontologi er generelt på europeisk nivå, men ikke på alle fagfelt. Emnet «Lik rett til helsehjelp» var godt dekket ved de nordiske utdanningsstedene.
Bakgrunn
Organisasjonen «Association for Dental Education in Europe - ADEE» har utarbeidet en kompetanseprofil for europeiske tannleger som er publisert i retningslinjene «Profile and Competencies for the Graduating European Dentist» (1, 2).
Det overordnede målet med retningslinjene var å fremme samordning innen odontologisk utdanning og harmonisere læreplaner ved europeiske tannlegeutdanninger.
Den oppdaterte versjonen, kalt «The Graduating European Dentist», beskriver en ny tilnærming som gjenspeiler det beste akademiske grunnlaget for europeiske odontologiutdanninger (3). Det nye rammeverket er rettet mot både tannleger og annet personell innen orale helse, uavhengig av geografiske områder (3). Europeiske odontologiske læresteder er anbefalt å følge profil- og kompetanseansebeskrivelsene, men med regionale og kulturelle tilpasninger. De fleste europeiske land har implementert retningslinjene fra ADEE.
WHO?s «Health 2020», som beskriver europeisk policy for helse og velferd med siktemål å støtte tiltak på tvers av regjeringer og samfunn, skal »... bidra vesentlig til å bedre helse og velferd hos befolkningen, redusere ulikhet, styrke folkehelsen og sikre et individorientert helsesystem som er universelt, rettferdig, bærekraftig og med høy kvalitet» (4). Programmet har vektlagt å redusere for eksempel ulikheter i helse, styrke lederskap og samordning mellom undervisning og prioriteringer i helsevesenet. Dette er tema som gjerne er omfattet av fagdisiplinen samfunnsmedisin og samfunnsodontologi (Dental Public Health, DPH).
Det opprinnelige «Profile and Competence»-dokumentet omfattet syv områder (2), men i det nye rammeverket er det forenklet til fire for å tydeliggjøre og øke anvendeligheten for undervisere (3). De nye områdene er: Profesjonalitet, Trygg og effektiv klinisk praksis, Pasientsentrert omsorg og Odontologi i samfunnet. Dette er kjerneområder i undervisningen i samfunnsodontologi (5).
Den europeiske foreningen «European Association for Dental Public Health - EADPH», er et internasjonalt og uavhengig vitenskapelig forum for fagfolk med spesialinteresse innen samfunnsodontologi og offentlig tannhelsetjeneste (www.eadph.org). Målet for EADPH er å fremme samfunnsodontologi, definert som vitenskapen og praksis for å forebygge orale sykdommer, fremme oral helse og bedre livskvalitet ved organiserte tiltak i samfunnet. EAPDH organiserer årlige konferanser og har flere arbeidsgrupper innen spesielle områder.
En av disse interessegruppene er viet til undervisning og utdanning i samfunnsodontologi. Denne gruppen møtes årlig for å belyse kompetansekrav innen offentlig oral helse, undervisningsopplegg og praktisk opplæring. Gruppen har gjennomført forskningsprosjekter for å kartlegge aktuell virksomhet og informere om kjerneprogrammer i grunnutdanning ved europeiske læresteder (5). Den europeiske undersøkelsen ble basert på eksisterende vitenskapelig litteratur og annen faglitteratur, samt drøftinger i interessegruppen i EADPH. Studien belyste følgende kjernekomponenter i europeiske undervisningsplaner: Filosofi og tilnærming innen offentlig oral helse, populasjonsdemografi og helse, helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom, helse- og omsorgssystemer, odontologisk personell, og planverk for helse og oral helse. Undervisning i samfunnsodontologi var inkludert i undervisningsplanene ved alle undervisningsstedene og to tredjedeler rapporterte at de hadde egne avdelinger/enheter for samfunnsodontologi, men at undervisningen ble utført av forskjellige undervisere med erfaring fra ulike fagdisipliner.
Funnene i den europeiske studien peker på behov for økt oppmerksomhet på og prioritering av emnet via samarbeid og felles innsats (5). De nordiske landene har sammenlignbare velferdssystemer og har en omfattende offentlig sektor med lignende modeller for tilbud om orale helsetjenester. I de siste tiårene har det likevel blitt gjort vesentlige endringer med hensyn til fokus og tjenestetilbud i de nordiske landene. Den generelle nedgangen i kariesforekomsten og bedre tilgjengelighet har gjort at det er flyttet fokus mot andre odontologiske fagområder.
Hensikten med denne studien var å undersøke nåværende undervisning og innhold i undervisningsplaner innen samfunnsodontologi ved de nordiske utdanningsstedene. Et annet formål var å sammenligne med den europeiske standard.
Metode
Det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse i forbindelse med arbeidet med det fellesnordiske temaet for 2021 i de nordiske tannlegetidsskriftene. Studien var en fortsettelse av forskning i regi av interessegruppen for prosjektet om undervisning innen samfunnsodontologi i EADPH. Den anonyme og frivillige spørreundersøkelsen ble gjennomført i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige våren 2020.
Spørreskjemaet
Vi anvendte spørreskjemaet fra arbeidsgruppen i EADPH (5). Spørreskjemaet var basert på tilgjengelig forskningsrapporter og retningslinjer inkludert «Profile and competences for the graduating Europe
Gå til medietBakgrunn
Organisasjonen «Association for Dental Education in Europe - ADEE» har utarbeidet en kompetanseprofil for europeiske tannleger som er publisert i retningslinjene «Profile and Competencies for the Graduating European Dentist» (1, 2).
Det overordnede målet med retningslinjene var å fremme samordning innen odontologisk utdanning og harmonisere læreplaner ved europeiske tannlegeutdanninger.
Den oppdaterte versjonen, kalt «The Graduating European Dentist», beskriver en ny tilnærming som gjenspeiler det beste akademiske grunnlaget for europeiske odontologiutdanninger (3). Det nye rammeverket er rettet mot både tannleger og annet personell innen orale helse, uavhengig av geografiske områder (3). Europeiske odontologiske læresteder er anbefalt å følge profil- og kompetanseansebeskrivelsene, men med regionale og kulturelle tilpasninger. De fleste europeiske land har implementert retningslinjene fra ADEE.
WHO?s «Health 2020», som beskriver europeisk policy for helse og velferd med siktemål å støtte tiltak på tvers av regjeringer og samfunn, skal »... bidra vesentlig til å bedre helse og velferd hos befolkningen, redusere ulikhet, styrke folkehelsen og sikre et individorientert helsesystem som er universelt, rettferdig, bærekraftig og med høy kvalitet» (4). Programmet har vektlagt å redusere for eksempel ulikheter i helse, styrke lederskap og samordning mellom undervisning og prioriteringer i helsevesenet. Dette er tema som gjerne er omfattet av fagdisiplinen samfunnsmedisin og samfunnsodontologi (Dental Public Health, DPH).
Det opprinnelige «Profile and Competence»-dokumentet omfattet syv områder (2), men i det nye rammeverket er det forenklet til fire for å tydeliggjøre og øke anvendeligheten for undervisere (3). De nye områdene er: Profesjonalitet, Trygg og effektiv klinisk praksis, Pasientsentrert omsorg og Odontologi i samfunnet. Dette er kjerneområder i undervisningen i samfunnsodontologi (5).
Den europeiske foreningen «European Association for Dental Public Health - EADPH», er et internasjonalt og uavhengig vitenskapelig forum for fagfolk med spesialinteresse innen samfunnsodontologi og offentlig tannhelsetjeneste (www.eadph.org). Målet for EADPH er å fremme samfunnsodontologi, definert som vitenskapen og praksis for å forebygge orale sykdommer, fremme oral helse og bedre livskvalitet ved organiserte tiltak i samfunnet. EAPDH organiserer årlige konferanser og har flere arbeidsgrupper innen spesielle områder.
En av disse interessegruppene er viet til undervisning og utdanning i samfunnsodontologi. Denne gruppen møtes årlig for å belyse kompetansekrav innen offentlig oral helse, undervisningsopplegg og praktisk opplæring. Gruppen har gjennomført forskningsprosjekter for å kartlegge aktuell virksomhet og informere om kjerneprogrammer i grunnutdanning ved europeiske læresteder (5). Den europeiske undersøkelsen ble basert på eksisterende vitenskapelig litteratur og annen faglitteratur, samt drøftinger i interessegruppen i EADPH. Studien belyste følgende kjernekomponenter i europeiske undervisningsplaner: Filosofi og tilnærming innen offentlig oral helse, populasjonsdemografi og helse, helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom, helse- og omsorgssystemer, odontologisk personell, og planverk for helse og oral helse. Undervisning i samfunnsodontologi var inkludert i undervisningsplanene ved alle undervisningsstedene og to tredjedeler rapporterte at de hadde egne avdelinger/enheter for samfunnsodontologi, men at undervisningen ble utført av forskjellige undervisere med erfaring fra ulike fagdisipliner.
Funnene i den europeiske studien peker på behov for økt oppmerksomhet på og prioritering av emnet via samarbeid og felles innsats (5). De nordiske landene har sammenlignbare velferdssystemer og har en omfattende offentlig sektor med lignende modeller for tilbud om orale helsetjenester. I de siste tiårene har det likevel blitt gjort vesentlige endringer med hensyn til fokus og tjenestetilbud i de nordiske landene. Den generelle nedgangen i kariesforekomsten og bedre tilgjengelighet har gjort at det er flyttet fokus mot andre odontologiske fagområder.
Hensikten med denne studien var å undersøke nåværende undervisning og innhold i undervisningsplaner innen samfunnsodontologi ved de nordiske utdanningsstedene. Et annet formål var å sammenligne med den europeiske standard.
Metode
Det ble gjennomført en tverrsnittsundersøkelse i forbindelse med arbeidet med det fellesnordiske temaet for 2021 i de nordiske tannlegetidsskriftene. Studien var en fortsettelse av forskning i regi av interessegruppen for prosjektet om undervisning innen samfunnsodontologi i EADPH. Den anonyme og frivillige spørreundersøkelsen ble gjennomført i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige våren 2020.
Spørreskjemaet
Vi anvendte spørreskjemaet fra arbeidsgruppen i EADPH (5). Spørreskjemaet var basert på tilgjengelig forskningsrapporter og retningslinjer inkludert «Profile and competences for the graduating Europe
