Din Hørsel
18.12.2020
Journalist Frank Rossavik elsker å provosere og er blottet for selvhøytidelighet. Derfor vil han gjerne bli omtalt som tunghørt og hjernedød.
- For folk flest er det helt umulig å tenke på ingen ting. Selv døde mennesker har en viss hjerneaktivitet i inntil 45 minutter etter at hjertet har sluttet å slå. Hos meg derimot ble det målt null aktivitet, og det er jeg stolt av!
Et sjeldent bredt smil brer seg i skjeggstubben til Frank Rossavik. Den mangeårige journalisten og kommentatoren i Aftenposten har altså fått testet hjernen sin. Mer om det senere.
Vanskelig akustikk og munnbind
«Et sted med duk og gardiner» er Rossaviks eget ønske for intervjusted. Han er på ingen måte fin på det, bare veldig tunghørt som han selv kaller det. Dermed er god akustikk alfa omega. Jakten på et spisested som både holder åpent og er hørselsvennlig viser seg å være vanskelig, selv i en storby som Oslo.
Bookingen ender i et hjørne på et bygg fra 1600-tallet og restauranten Gamle Raadhus. Her er nystrøken lin, tunge fløyelsgardiner, myke gulvtepper og antikvariske møbler med stoff. Og koronafrykt. Byrådet har påbudt munnbind på alle serveringssteder, og på rekke og rad ankommer spisegjester med blå kirurgmunnbind og svarte, skumle masker. Men ingen Frank Rossavik.
En telefon og 40 minutter senere kommer han svett i panna og full av beklagelser. Han har notert feil fredag. Én ting er å høre feil, men å bomme på avtaler, gjør åpenbart vondt.
Humøret hans stiger fort når første kelner dukker opp. Alle restaurantens ansatte bruker gjennomsiktige visir, ikke munnbind. Slik kan Rossavik bokstavelig talt se hva de sier i stedet for å gjette.
- Jeg er helt avhengig av å lese på munnen. Disse visirene gjør det mulig for meg å høre. Som andre hørselshemmede har jeg en viss motvilje mot munnbind. Jo flere munnbind, desto vanskeligere blir det jo å kommunisere.
Men, legger Rossavik til:
- Jeg vet det fins større bekymringer her i verden akkurat nå enn at jeg kan gå glipp av noen ord bak et tett munnbind.
Ytringsfundamentalist
Han synes norske politikere så langt har begrunnet sine koronatiltak ganske godt. Hadde han ment noe annet hadde han garantert sagt det på trykk. I den grad ateist Rossavik har en religion, så er det troen på ytringsfrihet. Det er ikke uten grunn at han omtaler seg som ytringsfrihetsfundamentalist.
- Ytringsfrihet er fundamentet for alle andre friheter vi nyter godt av, påpeker 54-åringen. Helt fra han som guttunge fikk sine første leserinnlegg på trykk i aviser, har han gledet seg over å kunne formidle, mene og ikke minst bli lest av andre. Bortsett fra noen år som pressesekretær i Sosialistisk
Gå til medietEt sjeldent bredt smil brer seg i skjeggstubben til Frank Rossavik. Den mangeårige journalisten og kommentatoren i Aftenposten har altså fått testet hjernen sin. Mer om det senere.
Vanskelig akustikk og munnbind
«Et sted med duk og gardiner» er Rossaviks eget ønske for intervjusted. Han er på ingen måte fin på det, bare veldig tunghørt som han selv kaller det. Dermed er god akustikk alfa omega. Jakten på et spisested som både holder åpent og er hørselsvennlig viser seg å være vanskelig, selv i en storby som Oslo.
Bookingen ender i et hjørne på et bygg fra 1600-tallet og restauranten Gamle Raadhus. Her er nystrøken lin, tunge fløyelsgardiner, myke gulvtepper og antikvariske møbler med stoff. Og koronafrykt. Byrådet har påbudt munnbind på alle serveringssteder, og på rekke og rad ankommer spisegjester med blå kirurgmunnbind og svarte, skumle masker. Men ingen Frank Rossavik.
En telefon og 40 minutter senere kommer han svett i panna og full av beklagelser. Han har notert feil fredag. Én ting er å høre feil, men å bomme på avtaler, gjør åpenbart vondt.
Humøret hans stiger fort når første kelner dukker opp. Alle restaurantens ansatte bruker gjennomsiktige visir, ikke munnbind. Slik kan Rossavik bokstavelig talt se hva de sier i stedet for å gjette.
- Jeg er helt avhengig av å lese på munnen. Disse visirene gjør det mulig for meg å høre. Som andre hørselshemmede har jeg en viss motvilje mot munnbind. Jo flere munnbind, desto vanskeligere blir det jo å kommunisere.
Men, legger Rossavik til:
- Jeg vet det fins større bekymringer her i verden akkurat nå enn at jeg kan gå glipp av noen ord bak et tett munnbind.
Ytringsfundamentalist
Han synes norske politikere så langt har begrunnet sine koronatiltak ganske godt. Hadde han ment noe annet hadde han garantert sagt det på trykk. I den grad ateist Rossavik har en religion, så er det troen på ytringsfrihet. Det er ikke uten grunn at han omtaler seg som ytringsfrihetsfundamentalist.
- Ytringsfrihet er fundamentet for alle andre friheter vi nyter godt av, påpeker 54-åringen. Helt fra han som guttunge fikk sine første leserinnlegg på trykk i aviser, har han gledet seg over å kunne formidle, mene og ikke minst bli lest av andre. Bortsett fra noen år som pressesekretær i Sosialistisk
