Da jeg noe tilfeldig ble valgt inn i kommunestyret første gang i 2003, spøkte jeg med mine statsviterkolleger om at jeg bare skulle på et lite feltarbeide. Det viste seg at både kunnskap om offentlig forvaltning og industrielle kretsløpssystem var særdeles relevant for en by som sto på terskelen til å lede an i klimaarbeidet.
Det har etter hvert blitt et forholdsvis langt feltarbeid, og flere hypoteser har blitt testet og styrket: En av dem er at en ikke skal undervurdere innovasjonskraften i politiske krav og vilje. Kommunen har satt krav og standarder som har endret byggebransjens energikrav og materialvalg, og vi har snudd transporthierarkiet. I dag er det gange, sykkel og kollektiv som prioriteres. Når kollektivsystemet i 2019 blir utslippsfritt og kraftig forbedret, må vi ta i mot nye virkemidler for å gå fra nullvekst til reduksjon av biltrafikken. Nå innfører vi nye krav og standarder for anleggsprosesser og bygging av infrastruktur.
