Innleggene har kommet fra professorer og fra pressen. Det dog mest problematiske, men kanskje ikke mest overraskende, er medlemmer som går i uforbeholdent forsvar av menigheten.
Forsvaret av BCC, også kjent som Smiths Venner, lider likevel av det samme problemet: At de setter sin egen opplevde lykke over andres ulykke.
Det er forståelig at medlemmer ønsker å forsvare sitt eget trossamfunn.
Selv var min egen barndom preget av lykke og idyll på Brunstad, stevnestedet til menigheten i Stokke. Jeg forstår at mange kan ha vakre sommeropplevelser i dag også. At de har det fint, er ikke et problem, men noe som viser at BCC har et fundament de kan bygge på for å bli et sunt trossamfunn.
Mynten har en bakside
Nåværende medlemmer må på sin side forstå at enhver skinnende mynt også har en bakside. Fordi et hvert menneske går gjennom forskjellige dører i løpet av livet, og forskjellige mennesker tar med seg forskjellige utgangspunkter til dørstokken. Med ulik bagasje, møter man ulike reaksjoner.
Hvis man er født heterofil eller født i en kropp som passer med ens egen kjønnsidentitet, så vil man fint kunne leve i et trossamfunn som BCC. Men hvis man er en homofil
