AddToAny

Tourettes syndrom, vegringsatferd og bekymringsfullt skolefravær

Tourettes syndrom, vegringsatferd og bekymringsfullt skolefravær
Mange elever med Tourettes syndrom viser uvilje mot å gå på skolen allerede fra småskolen av. På ungdomstrinnet melder de seg gjerne helt ut, selv om lærerne oppfatter dem som elever med gode evner og gode sosiale relasjoner.
Nora er sliten. Hun gråter og vil ikke på skolen. De får lirket henne av sted på et vis. Neste dag går hun som vanlig. Men situasjonen gjentar seg. Hun vil ikke, sier at hun ikke har det bra der, virker desperat. Stadig flere dager må hun enten hentes hjem eller kommer seg ikke til skolen i det hele tatt.
Foreldrene er bekymret og prøver å få tak i hva som er vanskelig. Hva vegringsatferden skyldes, er vanskelig å konkretisere når man bare blir presentert for vage og tilsynelatende bagatellmessige grunner av typen: «lyden av skoleklokka», «leie tanker», «sliten i timen», «trangt i garderoben», «vondt i ryggen», «vondt i øynene», «kjennes i halsen som jeg vil gråte», «feil lærer i mattetimen», «vet ikke hva vi skal i neste time», «tror læreren har sint stemme», «triste tanker», «noen snakker så høyt», «syns ikke jeg kjenner læreren så godt», osv.
I møte med skolen blir ikke saken klarere. Foreldrene forteller om vanskene hjemme. Lærerne kan ikke forstå at det er den samme jenta de snakker om. På skolen oppfatter de henne som blid og positiv, opptatt av å være flink og imøtekommende, stille og arbeidsom i timene og fornøyd ute i friminuttene. Hun gjør ikke så mye av seg, men har alltid noen å være sammen med om hun ønsker det.
Rektor mener at det ikke er grunn til å sette inn ekstra tiltak når jenta klarer seg bra faglig, og lærerne sier at hun trives. Foreldrene står i nesten daglig kamp hjemme. De føler at de ikke blir trodd, kanskje mistenkt for å skape problemer ut av ingenting.
Nora har diagnosen Tourettes syndrom (TS) og går i 5. klasse. Forekomsten av TS har vært gjenstand for mange studier, og forekomsten blant barn og unge blir anslått til rundt én prosent. Mange av disse har det til felles at de er elever i grunnskolen, er faglig på høyden, har god sosial kompetanse og syns skoletilværelsen er vanskelig, og at deres respektive skoler ikke ser problemene bak vegringsatferden eller anerkjenner foreldrenes tilbakemeldinger om at noe er galt.
I tilfellet Nora ble det avtalt observasjon i klassen en tilfeldig skoledag i førcovid-tid. Nora var der i god tid før det ringte inn, hadde fin oppførsel i garderoben, gikk rolig inn, satte seg og tok frem bøkene. På grunn av biltrøbbel var en av lærerne en time forsinket. Det ble foretatt en rask endring av opplegget så elevene kunne jobbe mer selvstendig. Én elev taklet ikke endringen, forlot høylytt rommet og ble sittende på gangen og sparke i vegg og benker. Elevene jobbet rimelig greit. Læreren fikk kontroll over situasjonen på gangen og vekslet deretter mellom å bistå elevene som jobbet og å følge med ute på gangen. Til tross for uventede hendelser var opplegget for så vidt godt innenfor det som er forsvarlig opplæring og klasseledelse.
Nora og andre elever med TS i landets grunnskoler kan fremstå rolige og pliktoppfyllende også i slike situasjoner. Man kan få inntrykk av at de er up�
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Opplæring i demokrati og medborgerskap skal skje gjennom undervisning «om», «for» og «gjennom» demokratiet. Hvordan dette skal skje, sier imidlertid ikke fagfornyelsen så mye om.
Bedre Skole 12.11.2021
Bedre Skole 12.11.2021
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo E-post: bedreskole@udf.no Tlf.: 24 14 20 00 Annonsekontakt Mona Jørgensrud, salgssjef, HS Media AS E-post: mj@hsmedia.no Tlf 62 94 10 32 / 911 73 473
Bedre Skole 12.11.2021
Gjennom årene er det skrevet tonnevis av bøker om lærere. Det er laget timevis av filmer om skole, elever og lærere, og vi har sett utallige skuespillere i rollen som lærere.
Bedre Skole 12.11.2021
Oppgavene i nye lærebøker har i liten grad endret seg etter fagfornyelsen. Sjangernormer og fagenes tause kunnskap kan være årsaken til den stadig større avstanden mellom fagsynet i læreplanene og de oppgavene elevene møter i bøkene.
Bedre Skole 12.11.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt