Ren Mat
10.03.2020
Innhyllet i tåke og med vann på alle kanter ligger det ei seter på 726 meters høyde i Noresund, omtrent en time fra turisthytta Høgevarde. Regnet fosser ned, bekker blir til elver og myra er som alltid våt og djup. Siste osten for sesongen må likevel ystes og resten av kyrne skal fraktes hjem til Sansegården Olavsbråten på andre sida av dalen.
OM VI HADDE et bilde av seterlivet som idyllisk, forsvinner det i takt med de tørre flekkene på klærne våre. Bilveien går bare halvveis opp til setra og siste biten må både mennesker og kyr ta beina fatt. Vi har alle kledd oss etter beste evne, men bonden, Bjørnstjerne Olavsbråten, som går med høye slagstøvler kaster et langt blikk på de nye joggeskoene mine.
- Guaranteed to keep you dry, sier jeg. Vel, det gjelder faktisk ikke når vannet rekker til knærne og skoene fylles fra toppen.
DEN ANDRE BONDEN, Veslemøy, er allerede på plass. Fra kyrne kommer opp på forsommeren til de går ned igjen på høsten, må noen være der sammen med dem. Hver morgen og kveld må de melkes og for at melka ikke skal gå til spille må det lages ost og smør hele sesongen gjennom. Akkurat slik det var i gamle dager og langt fra et moderne liv, til og med de fleste moderne bondeliv.
Vel oppe på setra finner vi Veslemøy i full gang med å lage gulost. Ysterommet på setra, som er splitter nytt og innredet etter alle Mattilsynets regler, minner fint lite om et gammeldags seterliv. Ny jordkjeller er også snart ferdig, den vil romme plass til lagring av 50 oster, mot bare fem nå. Ved å ruste opp setra går Bjørnstjerne og Veslemøy motsatt vei av det de fleste andre med ei seter gjør. Faktisk startet de opp igjen med setring da de tok over gården. Sist gang det ble setret på Østensetra var i 1974. I mellomtida har den blitt brukt som hytte.
DE SISTE HUNDRE årene har det vært en vedvarende nedgang i aktive setre og bare en prosent, eller rundt 900 setre, er fortsatt i aktiv drift. Bare 15 prosent av landets melkeprodusenter sender fort
Gå til mediet- Guaranteed to keep you dry, sier jeg. Vel, det gjelder faktisk ikke når vannet rekker til knærne og skoene fylles fra toppen.
DEN ANDRE BONDEN, Veslemøy, er allerede på plass. Fra kyrne kommer opp på forsommeren til de går ned igjen på høsten, må noen være der sammen med dem. Hver morgen og kveld må de melkes og for at melka ikke skal gå til spille må det lages ost og smør hele sesongen gjennom. Akkurat slik det var i gamle dager og langt fra et moderne liv, til og med de fleste moderne bondeliv.
Vel oppe på setra finner vi Veslemøy i full gang med å lage gulost. Ysterommet på setra, som er splitter nytt og innredet etter alle Mattilsynets regler, minner fint lite om et gammeldags seterliv. Ny jordkjeller er også snart ferdig, den vil romme plass til lagring av 50 oster, mot bare fem nå. Ved å ruste opp setra går Bjørnstjerne og Veslemøy motsatt vei av det de fleste andre med ei seter gjør. Faktisk startet de opp igjen med setring da de tok over gården. Sist gang det ble setret på Østensetra var i 1974. I mellomtida har den blitt brukt som hytte.
DE SISTE HUNDRE årene har det vært en vedvarende nedgang i aktive setre og bare en prosent, eller rundt 900 setre, er fortsatt i aktiv drift. Bare 15 prosent av landets melkeprodusenter sender fort
