Dette innlegget ble først publisert på Cecilia Dinardis Facebook-profil, og gjengis her med hennes tillatelse.
Jeg har nylig kjøpt og lest Jan Bøhlers bok «Østkantfolk». Mitt inntrykk er at den - ved siden av de mange beretninger om hans politiske liv og om hans forslag som ikke ble tatt inn og vurdert av Arbeiderpartiet/Raymond Johansen - i hovedsak handler om hans erfaringer om gjeng,- og ungdomskriminalitet på østkanten.
Boken handler om flere konkrete saker han har fått kjennskap til gjennom sin kontakt med involverte, særlig ofre og deres familier, samtaler med politiet, og ellers om rettssaker hvor han har vært til stede.
Bokens innledende del handler om hvem Bøhler er og kommer fra, om østkanten hvor han vokste opp og hvor han har levd et langt liv, og hvor han har hatt et sterkt engasjement i lokalmiljøet. Allerede her kjenner jeg at han setter lista høyt. Mine forventninger til en god dybdeforståelse om hva som rører seg på østkanten og om utfordringene der, er høye.
Vil du lese om Jan P. Sisseners storkjøp av Bøhlers bok, kan du trykke her!
En skuffende opplevelse
Han klarer imidlertid ikke helt å innfri. Å lese Jan Bøhlers bok «Østkantfolk» har rett og slett vært en skuffende opplevelse. Jan Bøhler skriver at «snillismen» ennå og i høyeste grad er aktuell. «Ordet snillismen blir altfor svakt» gjentas mange ganger gjennom hele boken og går igjen som en tykk rød tråd.
Han retter kritikk mot venstresiden som «nekter å ta i problemer knyttet til temaet kriminalitet og integrering.» Han har ellers et gjennomgående sterkt fokus på at det er for lite og synlig politi hjemme hos ham og østkantfolket.
Han kritiserer måten myndighetene, herunder også Høyre-siden, og politiet fremstilte situasjonen vinteren 2019 om ungdomskriminaliteten, og han betegner deres fremstilling som «skjønnmaling» (side 27).
Knivbærende ungdom
Det er helt greit å lese hans synspunkter rundt dette, men det er mer interessant å få lese hva han baserer dette på, hvorfor, og ikke minst hvilke løsninger han har.
Men, underveis stopper det seg opp for meg over ting jeg stusser over: Flere steder i boken sammenligner han «hvordan det var på østkanten på 50- og 60-tallet versus hvordan det er i dag, og han trekker noen slutninger ut av det: Han skriver for eksempel at «det slår han at da de hadde lokal politi bare 500 meter unna på 50- og 60-tallet på Kalbakken, ja da var det mye mindre
