Denne fagkronikken ble akseptert 6.oktober 2020. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Tidlig mobilisering av pasienter er viktig etter ortopediske og kirurgiske operasjoner. Spesielt dersom pasientene er fragile og sårbare. Eldre med hoftebrudd og benamputerte er to slike grupper. Her er sammenhengen tydelig mellom tidlig mobilisering og redusert dødelighet. Trening av grunnleggende forflytning blir imidlertid ikke alltid prioritert i et presset helsevesen. Bruk av skåringssystemene NMS (New Mobility Score), CAS (Cumulated Ambulation Score) og BAMS (Basic Amputee Mobility Score) kan hjelpe.
Sårbare pasientgrupper
Likheten mellom eldre med hoftebrudd og benamputerte er kanskje ikke åpenbar. Like fullt har disse pasientgruppene viktige likhetstrekk. Risikoen for komplikasjoner etter inngrepet er høy. Det bidrar til at risiko for tidlig død etter inngrepet også er høy i begge grupper. I Norge er 30-dagers mortalitet etter hoftebrudd omkring 8% (1). Tilsvarende tall for norske benamputerte mangler. I en oversiktsartikkel med internasjonale tall angis dødeligheten for benamputerte første 30 dager til mellom 7-22% (2). I mindre kohorter med høy andel pasienter med åreforkalkning og diabetes, er den målt til hele 30 % (3).
Mange i disse gruppene har flere alvorlige tilleggslidelser. Kapasiteten for å komme seg etter sykdom er da svekket (4-6). Pasientene får ofte problemer med å gjenvinne tidligere funksjonsnivå, noe som påvirker livskvaliteten (6, 7). Summen av dette gir store utfordringer for helsevesenet, og krever betydelig innsats og ressursbruk.
Nyttige skåringssystemer
NMS, CAS og BAMS gir informasjon om grunnleggende forflytning. NMS viser funksjonen rett før skaden/sykdommen mens CAS og BAMS synliggjør funksjonen etterpå. Til sammen peker NMS, CAS og BAMS mot framtidig aktivitetsnivå, selvstendighet og helserelatert livskvalitet.
I NMS bedømmes gangfunksjonen innendørs, utendørs og under innkjøp. Kunnskap om hva pasienten behersket tidligere gjør målsettingen i rehabiliteringen enklere. NMS benyttes også for å forutsi utfallet ved senere kontroller (9).
CAS og BAMS er observasjonsskjema hvor funksjonsnivået ved grunnleggende forflytning vises (10-12). CAS er utviklet for pasienter med hoftenære brudd. Det som vurderes er evnen til å komme seg inn ut og av seng, reise seg fra sittende og å gå. Skjemaet kan også brukes til andre pasientgrupper (11, 13). BAMS anvendes hos benamputerte. Tilsvarendeaktiviteter som i CAS måles. I tillegg bedømmes evnen til å bruke rullestol.
Aktivitetene i skjemaene er valgt fordi de er særlig viktige for grunnleggende selvstendighet og forflytningsevne (10, 12, 14). Sykepleiere og fysio
