AddToAny

Tidlig mobilisering etter operasjon: Det som skrives gjøres litt oftere

Tidlig mobilisering etter operasjon: Det som skrives gjøres litt oftere
Fagkronikk Vegar Hjermundrud, fysioterapeut og ph.d.-stipendiat ved Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Fakultetet for helsevitenskap, OsloMet. Morten Tange Kristensen, fysioterapeut og ph.d.
seniorforsker ved Amager-Hvidovre Hospital og lektor ved Københavns Universitet i Danmark.

Denne fagkronikken ble akseptert 6.oktober 2020. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.

Tidlig mobilisering av pasienter er viktig etter ortopediske og kirurgiske operasjoner. Spesielt dersom pasientene er fragile og sårbare. Eldre med hoftebrudd og benamputerte er to slike grupper. Her er sammenhengen tydelig mellom tidlig mobilisering og redusert dødelighet. Trening av grunnleggende forflytning blir imidlertid ikke alltid prioritert i et presset helsevesen. Bruk av skåringssystemene NMS (New Mobility Score), CAS (Cumulated Ambulation Score) og BAMS (Basic Amputee Mobility Score) kan hjelpe.

Sårbare pasientgrupper

Likheten mellom eldre med hoftebrudd og benamputerte er kanskje ikke åpenbar. Like fullt har disse pasientgruppene viktige likhetstrekk. Risikoen for komplikasjoner etter inngrepet er høy. Det bidrar til at risiko for tidlig død etter inngrepet også er høy i begge grupper. I Norge er 30-dagers mortalitet etter hoftebrudd omkring 8% (1). Tilsvarende tall for norske benamputerte mangler. I en oversiktsartikkel med internasjonale tall angis dødeligheten for benamputerte første 30 dager til mellom 7-22% (2). I mindre kohorter med høy andel pasienter med åreforkalkning og diabetes, er den målt til hele 30 % (3).

Mange i disse gruppene har flere alvorlige tilleggslidelser. Kapasiteten for å komme seg etter sykdom er da svekket (4-6). Pasientene får ofte problemer med å gjenvinne tidligere funksjonsnivå, noe som påvirker livskvaliteten (6, 7). Summen av dette gir store utfordringer for helsevesenet, og krever betydelig innsats og ressursbruk.

Nyttige skåringssystemer

NMS, CAS og BAMS gir informasjon om grunnleggende forflytning. NMS viser funksjonen rett før skaden/sykdommen mens CAS og BAMS synliggjør funksjonen etterpå. Til sammen peker NMS, CAS og BAMS mot framtidig aktivitetsnivå, selvstendighet og helserelatert livskvalitet.

I NMS bedømmes gangfunksjonen innendørs, utendørs og under innkjøp. Kunnskap om hva pasienten behersket tidligere gjør målsettingen i rehabiliteringen enklere. NMS benyttes også for å forutsi utfallet ved senere kontroller (9).

CAS og BAMS er observasjonsskjema hvor funksjonsnivået ved grunnleggende forflytning vises (10-12). CAS er utviklet for pasienter med hoftenære brudd. Det som vurderes er evnen til å komme seg inn ut og av seng, reise seg fra sittende og å gå. Skjemaet kan også brukes til andre pasientgrupper (11, 13). BAMS anvendes hos benamputerte. Tilsvarendeaktiviteter som i CAS måles. I tillegg bedømmes evnen til å bruke rullestol.

Aktivitetene i skjemaene er valgt fordi de er særlig viktige for grunnleggende selvstendighet og forflytningsevne (10, 12, 14). Sykepleiere og fysio

Les mer

Flere saker fra Fysioterapeuten

Både Helsepersonellplan 2040 og Helsereformutvalget springer ut av de samme utfordringene. Vi blir flere eldre. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker.
Fysioterapeuten 09.09.2026
Kunsten å undre seg når andre preges av frustrasjon: Joost van Wijchen søker samtale når andre river seg i håret.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Mer enn 20 prosent av alle arbeidsdyktige i Norge står utenfor arbeidslivet. Andelen unge på uføretrygd er mer enn doblet siden 2010. Ved Rehabiliteringssenteret AiR i Rauland, har fagteamet fire uker på seg for å få folk tilbake i arbeid.
Fysioterapeuten 22.01.2025
Inger-Johanne Skjold, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, Åstveit Helsesenter. inger.johanne.skjold@gmail.com.
Fysioterapeuten 08.05.2024
Fysioterapeuten 24.01.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt