Bedre Skole
12.11.2021
En skole i Oslo bestemte seg for å gjøre noen grunnleggende grep for å bedre læringsmiljøet blant elevene. Det skulle vise seg at det ikke bare var elevenes læring som ble mer effektiv. Også lærerne forbedret sin egen læring.
Tenkeskolen er en arbeidsform der elevene skal lære å tenke kritisk gjennom å svare på og stille gode spørsmål, diskutere egne og andres tenking, reflektere over egne læringsvaner og synliggjøre hvilke tankeprosesser som har ført til egne konklusjoner. Tenkeskolen hviler på et tverrfaglig teoretisk grunnlag innenfor emner som undersøker læring, fra det pedagogiske til det nevrovitenskapelige. Dette er en metode som krever en stor endring for både elever og lærere, men om den blir gjennomført på riktig måte, vil det være et godt utgangspunkt for å utvikle profesjonsfelleskapet blant det pedagogiske personalet.
En skole med et pedagogisk problem
Våren 2012 var det mye diskusjon på Hallagerbakken skole ? vi opplevde at vi ikke fikk utnyttet elevenes læringspotensial. Elevresultatene viste at elevene kunne deles i to grupper, én som presterte høyt og én som presterte lavt. Egentlig skulle elevenes resultater ha spredt seg over hele spekteret, og vi trakk derfor den slutning at mange av dem som var lavtpresterende, egentlig hadde forutsetninger for å kunne gjøre det betydelig bedre. Vi ble etter hvert enige om at vi sto overfor noen grunnleggende utfordringer: 1. Elevene viste lite undring og nysgjerrighet.
2. Elevene var opptatt av å gjøre oppgaver ferdig, men manglet refleksjon over og initiativ til egen læring. De hadde et instrumentelt forhold til læring.
3. Elevene hadde et bokstavelig forhold til språket og hadde utfordringer med å lese mellom linjene og forstå sammenhenger i tekster.
Dette er utfordringer vi deler med mange andre skoler. Vi prøvde å løse disse gjennom å hoppe mellom ulike pedagogiske programmer som skulle gjøre elevene mer engasjerte (jf. Tom Tillers begrep kenguruskolen). Vi innførte aldersblandede grupper, Dinoskole, læringsstiler med mer. Resultatene uteble. Vår erfaring ble at programmer som kun er rettet mot deler av problemet, ikke virker over tid. Vi trengte en tilnærming som tok for seg utviklingen av hele skolekulturen.
Så fikk vi høre om Thinking Schools International (TSI), en organisasjon av pedagoger og forskere som har utviklet helhetlige arbeidsformer, der elevene blir bevisste på sin egen læringsatferd, får muligheter for tilpasset opplæring og blir satt i stand til å tilpasse seg morgendagens krav i arbeidslivet. Man antar at fremtidens borgere vil måtte ha en høyere grad av tilpasnings- og læringsevne og evnen til å forholde seg strategisk til det å ikke vite. Det betyr å kunne reflektere over egen kunnskap og tenke kritisk og kreativt om problemer som skal løses. TSI legger vekt på at elevene skal tilegne seg disse ferdighetene. Dette er noe vi også finner igjen i den norske skolens sentrale verdier, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter i LK20 (Udir, 2020).
Vi, og en håndfull andre skoler sør i Oslo, tok i bruk disse arbeidsformene i det som er blitt en norsk versjon av tenkeskolen.
Kritisk tenking i matematikk
Vi vil her bruke matematikk som eksempel for å vise hvordan vi jobber med kritisk tenking i klasserommet ved å basere oss på tenkeskolens prinsipper. Matematikkfaget har tradisjonelt en didaktikk som skiller seg fra andre fag, men vi vil vise at de kognitive strukturene for kritisk tenking er like i alle fag. Et eksempel på en slik oppgave fra 2. trinn kan være: «lag mattestykker som får svaret 20». Målet for denne timen kan være en bevisstgjøring og vurderin
Gå til medietEn skole med et pedagogisk problem
Våren 2012 var det mye diskusjon på Hallagerbakken skole ? vi opplevde at vi ikke fikk utnyttet elevenes læringspotensial. Elevresultatene viste at elevene kunne deles i to grupper, én som presterte høyt og én som presterte lavt. Egentlig skulle elevenes resultater ha spredt seg over hele spekteret, og vi trakk derfor den slutning at mange av dem som var lavtpresterende, egentlig hadde forutsetninger for å kunne gjøre det betydelig bedre. Vi ble etter hvert enige om at vi sto overfor noen grunnleggende utfordringer: 1. Elevene viste lite undring og nysgjerrighet.
2. Elevene var opptatt av å gjøre oppgaver ferdig, men manglet refleksjon over og initiativ til egen læring. De hadde et instrumentelt forhold til læring.
3. Elevene hadde et bokstavelig forhold til språket og hadde utfordringer med å lese mellom linjene og forstå sammenhenger i tekster.
Dette er utfordringer vi deler med mange andre skoler. Vi prøvde å løse disse gjennom å hoppe mellom ulike pedagogiske programmer som skulle gjøre elevene mer engasjerte (jf. Tom Tillers begrep kenguruskolen). Vi innførte aldersblandede grupper, Dinoskole, læringsstiler med mer. Resultatene uteble. Vår erfaring ble at programmer som kun er rettet mot deler av problemet, ikke virker over tid. Vi trengte en tilnærming som tok for seg utviklingen av hele skolekulturen.
Så fikk vi høre om Thinking Schools International (TSI), en organisasjon av pedagoger og forskere som har utviklet helhetlige arbeidsformer, der elevene blir bevisste på sin egen læringsatferd, får muligheter for tilpasset opplæring og blir satt i stand til å tilpasse seg morgendagens krav i arbeidslivet. Man antar at fremtidens borgere vil måtte ha en høyere grad av tilpasnings- og læringsevne og evnen til å forholde seg strategisk til det å ikke vite. Det betyr å kunne reflektere over egen kunnskap og tenke kritisk og kreativt om problemer som skal løses. TSI legger vekt på at elevene skal tilegne seg disse ferdighetene. Dette er noe vi også finner igjen i den norske skolens sentrale verdier, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter i LK20 (Udir, 2020).
Vi, og en håndfull andre skoler sør i Oslo, tok i bruk disse arbeidsformene i det som er blitt en norsk versjon av tenkeskolen.
Kritisk tenking i matematikk
Vi vil her bruke matematikk som eksempel for å vise hvordan vi jobber med kritisk tenking i klasserommet ved å basere oss på tenkeskolens prinsipper. Matematikkfaget har tradisjonelt en didaktikk som skiller seg fra andre fag, men vi vil vise at de kognitive strukturene for kritisk tenking er like i alle fag. Et eksempel på en slik oppgave fra 2. trinn kan være: «lag mattestykker som får svaret 20». Målet for denne timen kan være en bevisstgjøring og vurderin