Advokatbladet
13.12.2023
Mistenkte barn bør avhøres av kvalifiserte personer i egne barnehus. Barn bør ha en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer. Og loven bør ha egne prosessregler for barn som er forståelige for barn.
Dette var blant forslagene i Advokatforeningens årstale, som ble holdt av leder Jon Wessel-Aas i midten av november på Grand Hotel i Oslo.
Tittelen for årets tale var «Barnas plass i strafferetten - der samfunnets frykt og omsorg møtes».
Wessel-Aas innledet med å snakke om hvordan barn rent biologisk skiller seg fra voksne ved at frontallappene i hjernen, som blant annet styrer evnen til å bedømme og kontrollere impulser, ikke er ferdig utviklet før i tjueårene - og at disse utvikles senere for gutter enn for jenter.
- Med en svak og ustabil pannelapp har ikke ungdommer den samme evnen til å bremse seg selv, slik voksne har. Når en ungdom får en idé, er det kort vei fra tanke til handling, selv om det de har tenkt å gjøre innebærer stor risiko, sa Wessel-Aas.
NYE RETNINGSLINJER
Norge er bundet av FNs barnekonvensjon og Grunnloven krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn.
- I Norge er vi relativt gode på å oppfylle minstekravene som stilles. Men vi er ikke like gode på å la kravene reflekteres i lovene våre, sa Wessel-Aas.
Som eksempel nevnte han Riksadvokatens nye retningslinjer for politiavhør av mistenkte barn fra september i år.
- Avhørsmetodikken som beskrives, passer fortsatt best for voksne, med lite oppmerksomhet på barns særlige sårbarhet og deres manglende forståelse for avhørssituasjonen. Selv ikke fagmiljøet i politiet mener at disse retningslinjene reparerer utfordringene knyttet til mistenkte barns rettssikkerhet i avhørssituasjoner.
Han viste til at internasjonalt lovverk krever at de som skal avhøre barn, har kompetanse på å ivareta deres sårbarhetsfaktor.
- At den norske straffeprosessloven ikke inneholder det samme kravet, er rett og slett for dårlig.
AVHØR I BARNEHUS
- Avhør av mistenkte barn inneholder noen helt egne rettsikkerhetsfeller, og disse stilles det ingen krav til kompetanse om. Mens det kreves både sertifisering og resertifisering for å kjøre med blålys, kan man i prinsippet avhøre små barn nærmest rett ut av Politihøgskolen, sa han.
- Som mange andre land bør også vi ha en sertifiseringsordning for alle som skal gjennomføre avhør av barn.
Mens samfunnet stiller krav om at barn som skal vitne eller er offer for kriminalitet skal avhøres i barnehus, gjelder det ikke tilsvarende krav der barnet mistenkes for å ha begått en kriminell handling.
- Den maktubalansen som ligger i ethvert avhør, og det skjebnetunge alvor som innrammer situasjonen, forsterkes hos
Gå til medietTittelen for årets tale var «Barnas plass i strafferetten - der samfunnets frykt og omsorg møtes».
Wessel-Aas innledet med å snakke om hvordan barn rent biologisk skiller seg fra voksne ved at frontallappene i hjernen, som blant annet styrer evnen til å bedømme og kontrollere impulser, ikke er ferdig utviklet før i tjueårene - og at disse utvikles senere for gutter enn for jenter.
- Med en svak og ustabil pannelapp har ikke ungdommer den samme evnen til å bremse seg selv, slik voksne har. Når en ungdom får en idé, er det kort vei fra tanke til handling, selv om det de har tenkt å gjøre innebærer stor risiko, sa Wessel-Aas.
NYE RETNINGSLINJER
Norge er bundet av FNs barnekonvensjon og Grunnloven krever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn.
- I Norge er vi relativt gode på å oppfylle minstekravene som stilles. Men vi er ikke like gode på å la kravene reflekteres i lovene våre, sa Wessel-Aas.
Som eksempel nevnte han Riksadvokatens nye retningslinjer for politiavhør av mistenkte barn fra september i år.
- Avhørsmetodikken som beskrives, passer fortsatt best for voksne, med lite oppmerksomhet på barns særlige sårbarhet og deres manglende forståelse for avhørssituasjonen. Selv ikke fagmiljøet i politiet mener at disse retningslinjene reparerer utfordringene knyttet til mistenkte barns rettssikkerhet i avhørssituasjoner.
Han viste til at internasjonalt lovverk krever at de som skal avhøre barn, har kompetanse på å ivareta deres sårbarhetsfaktor.
- At den norske straffeprosessloven ikke inneholder det samme kravet, er rett og slett for dårlig.
AVHØR I BARNEHUS
- Avhør av mistenkte barn inneholder noen helt egne rettsikkerhetsfeller, og disse stilles det ingen krav til kompetanse om. Mens det kreves både sertifisering og resertifisering for å kjøre med blålys, kan man i prinsippet avhøre små barn nærmest rett ut av Politihøgskolen, sa han.
- Som mange andre land bør også vi ha en sertifiseringsordning for alle som skal gjennomføre avhør av barn.
Mens samfunnet stiller krav om at barn som skal vitne eller er offer for kriminalitet skal avhøres i barnehus, gjelder det ikke tilsvarende krav der barnet mistenkes for å ha begått en kriminell handling.
- Den maktubalansen som ligger i ethvert avhør, og det skjebnetunge alvor som innrammer situasjonen, forsterkes hos


































































































