Dette var 15. august, i det Herrens år 2014. Altså snart fem og et halvt år siden. I politiet venter man fortsatt på at politireformen skal begynne å virke.
Rett skal være rett, den utskjelte Nærpolitireformen ble formelt sett ikke igangsatt før 1. januar 2016. Men internt i Politidirektoratet (POD) hadde arbeidet med reformen allerede startet da Jensen kom med sin uttalelse. To dager tidligere hadde Politihøgskolens rektor Håkon Skulstad blitt håndplukket til å lede arbeidet med reformen. Og to uker senere anbefalte POD at framtidens politi skulle bestå av ni politidistrikter.
Det var da politiansatte fikk føle på de første konsekvensene av den kommende reformen, når stabene i politidistriktene Follo, Østfinnmark og Vestfinnmark ble nektet videreutdanning på Politihøgskolen.
De skulle jo uansett ikke være en del av den framtidige distriktstrukturen som ikke var vedtatt enda.
Siden har politiet - i større eller mindre grad - levd i endring. Nye distrikter. Nye politimestre. Nye hovedseter. Nye arbeidsmåter. Ny intern organisering. Nytt kriminalitetsbilde.
Nye justisministre, kunne vi kanskje lagt til. Men det er en annen diskusjon.
Poenget alle politiansatte blir formanet på jevnlig basis, er at omstillingene i kjølvannet av Nærpolitireformen, tar tid. Og tålmodighet, blir politiansatte fortalt, er en dyd.
- Dette vil kreve tid og penger, sa daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård sommeren 2015, etter at framdriftsplanen for reformen ble lagt fram.
- Det er forståelse for at gjennomføringen vil ta tid, sa reform-sjef Skulstad et halvår senere.
Så gikk det formelle start
