Magma
21.06.2016
IAN I. MITROFF er professor emeritus fra The Marshall School of Business og The Annenberg School of Communication, University of Southern California. Han er regnet som en nestor innen forskning på moderne krisehåndtering, og har publisert 34 bøker og 350 artikler og redaksjonelle bidrag. I dag er han seniorforsker ved Center for Catastrophic Risk Management, Social Science Matrix, University of
...California, Berkeley, og driver også et konsulentselskap. Han er æresdoktor ved Universitetet i Stockholm. Ved kriseledelse ikke bare erkjenner man eksistensen av dype antakelser som er til hinder for grundig planlegging av kriser - man bringer dem også opp til overflaten for å kunne konfrontere og overvinne dem. Ettersom de ikke er forventet og dermed ikke planlagt for, er det ofte de tilsynelatende minst sannsynlige krisene som antakelig vil gjøre verst skade hvis de inntreffer. I krisehåndtering er man spesielt oppmerksom på denne typen kriser.
Krisehåndtering dreier seg kort sagt om å håndtere sentrale antakelser. Håndtering av sentrale antakelser ligger spesielt i kjernen av kriseledelse (CL).
2 RISIKOSTYRING La oss si at du er grunnlegger og administrerende direktør i bedriften SafQ Manufacturing, et fiktivt, men realistisk foretak. SafQ fremstiller en kritisk komponent til oljekaminer for private hjem. Hvis det oppstår feil på komponenten, kan resultatet bli at kaminen ikke slår seg på som den skal, for eksempel midtvinters. Dette er det minst dramatiske som kan skje. I verste fall kan en feil medføre alvorlig overoppheting av kaminen, med storbrann og nedbrente hjem som resultat.
2. Litteraturen om risikostyring og krisehåndtering er for omfattende til å kunne gi en komplett oversikt over litteratur. Det nedenstående er kun ment som en innføring for interesserte lesere:Michel Crouthy og Dan Galai, The Essentials of Risk Management, McGraw Hill, New York, 2014; Dominic Elliott, Elan Swatz og Brahim Herbane, Business Continuity Management: A Crisis Management Approach, Routledge, New York, 2001; Ian I. Mitroff, Crisis Leadership: Planning for the Unthinkable, John Wiley, New York, 2004; Lina Sveden, red. , Ethics and Crisis Management, IAP, Charlotte, N. C. , 2011. I løpet av 50 år har man hatt noen mindre hendelser, men ingen alvorlige kriser. En sjelden gang iblant har det hendt at et hus ikke har blitt varmet opp til ønsket temperatur fordi kaminen har slått seg av for tidlig. Det ble kaldt for dem som bodde i huset, men ingen frøs ihjel. Man har aldri vært i nærheten av alvorlige problemer, for ikke å snakke om brann i full skala.
I den senere tid har det imidlertid oppstått stadig flere mindre problemer. Ettersom problemene har vært relativt små og dessuten få og sjeldne, har det ikke ringt noen varselklokker. For eksempel har det hendt at kaminen har skrudd seg av noen få grader under normalen. Men 50 år er lang tids drift uten større problemer. Derfor driver SafQ sin virksomhet videre ut fra en overordnet antakelse om at det er svært lite sannsynlig at en av komponentdelene skal svikte; si én til en million. (SafQ har ikke noe solid vitenskapelig, dvs. statistisk grunnlag for tallet på 1 til en million - det er bare en av bedriftens oppleste og vedtatte sannheter.) Selv om et hus til en verdi av ti millioner brant ned til grunnen, og bedriften ble saksøkt, ville en sannsynlighet på én til en million med et idømt erstatningsbeløp på hundre millioner kroner likevel tilsvare bare 100 kroner i gjennomsnitt! SafQ ville overhodet ikke ha problemer med å betale ut 100 kroner i mange omganger. Om det så brant ned 1 000 hus, ville det fortsatt bare koste SafQ gjennomsnittlig 100 000 kroner. Et slikt regnestykke tar selvfølgelig ikke hensyn til alle pengene som ville gå tapt som følge av negativ omtale og reaksjoner blant interessenter som for eksempel sentrale investorer og offentlige reguleringsinstanser innen helse og sikkerhet.
Tallet på 100 kroner er basert på den tradisjonelle risikostyringens logikk. La oss si at vi har en likevektig mynt. Hvis vi kastet den hundre ganger, ville vi anta at mynten ville lande med kronesiden opp 50 ganger og myntsiden opp 50 ganger. (Selv om mynten er likevektig, er det faktisk fortsatt mulig å få 70 kast med mynt og 30 kast med kron, og alle andre fordelinger av mynt og krone så lenge de til sammen teller 100. Selv om sannsynligheten er forsvinnende liten, er det dessuten også teoretisk mulig at en likevektig mynt lander med kronesiden opp 100 ganger på rad.) La oss videre si at hver gang mynten lander med kronesiden opp, vinner vi en tier, og hver gang den lander med myntsiden opp, taper vi tjue kroner. Gjennomsnittlig ville vi da vente å vinne 50 ganger ti kroner minus 50 ganger tjue kroner, eller å tape 500 kroner. Altså 50 x 10 -50 x 20 = -500.
Altså: Antall ganger eller sannsynligheten for at mynten lander med kronesiden opp, ganger pengebeløpet man vinner eller taper når mynten lander på en bestemt side, tilsvarer gjennomsnittlig det totale pengebeløpet man venter å vinne eller tape. I sannsynlighetsteori kalles denne fremgangsmåten forventet verdi, altså gjennomsnittlig hvor mye penger vi venter å vinne eller tape.
RISIKO i risikostyring tilsvarer forventet verdi. Kort sagt: risiko tilsvarer det samlede gjennomsnittlige pengebeløpet man venter å vinne eller tape.
Dessverre er det mange og ganske alvorlige problemer forbundet med denne tilsynelatende enkle fremgangsmåten. Selv med et stort historisk tallgrunnlag vet man sjelden nøyaktig eller med sikkerhet sannsynligheten for at noe vil mislykkes eller lykkes i dag eller i morgen. Vil man ekstrapolere ut fra historiske nedtegnelser, må man basere seg på den sentrale forutsetningen og antakelsen om at fremtiden vil bli som fortiden. Man må også gå ut fra den sentrale antakelsen om at forutsetningene som lå til grunn for tilbakelagte prestasjoner, også vil ligge til grunn for fremtidige prestasjoner. Dette forutsetter at man kjenner eller
Gå til medietKrisehåndtering dreier seg kort sagt om å håndtere sentrale antakelser. Håndtering av sentrale antakelser ligger spesielt i kjernen av kriseledelse (CL).
2 RISIKOSTYRING La oss si at du er grunnlegger og administrerende direktør i bedriften SafQ Manufacturing, et fiktivt, men realistisk foretak. SafQ fremstiller en kritisk komponent til oljekaminer for private hjem. Hvis det oppstår feil på komponenten, kan resultatet bli at kaminen ikke slår seg på som den skal, for eksempel midtvinters. Dette er det minst dramatiske som kan skje. I verste fall kan en feil medføre alvorlig overoppheting av kaminen, med storbrann og nedbrente hjem som resultat.
2. Litteraturen om risikostyring og krisehåndtering er for omfattende til å kunne gi en komplett oversikt over litteratur. Det nedenstående er kun ment som en innføring for interesserte lesere:Michel Crouthy og Dan Galai, The Essentials of Risk Management, McGraw Hill, New York, 2014; Dominic Elliott, Elan Swatz og Brahim Herbane, Business Continuity Management: A Crisis Management Approach, Routledge, New York, 2001; Ian I. Mitroff, Crisis Leadership: Planning for the Unthinkable, John Wiley, New York, 2004; Lina Sveden, red. , Ethics and Crisis Management, IAP, Charlotte, N. C. , 2011. I løpet av 50 år har man hatt noen mindre hendelser, men ingen alvorlige kriser. En sjelden gang iblant har det hendt at et hus ikke har blitt varmet opp til ønsket temperatur fordi kaminen har slått seg av for tidlig. Det ble kaldt for dem som bodde i huset, men ingen frøs ihjel. Man har aldri vært i nærheten av alvorlige problemer, for ikke å snakke om brann i full skala.
I den senere tid har det imidlertid oppstått stadig flere mindre problemer. Ettersom problemene har vært relativt små og dessuten få og sjeldne, har det ikke ringt noen varselklokker. For eksempel har det hendt at kaminen har skrudd seg av noen få grader under normalen. Men 50 år er lang tids drift uten større problemer. Derfor driver SafQ sin virksomhet videre ut fra en overordnet antakelse om at det er svært lite sannsynlig at en av komponentdelene skal svikte; si én til en million. (SafQ har ikke noe solid vitenskapelig, dvs. statistisk grunnlag for tallet på 1 til en million - det er bare en av bedriftens oppleste og vedtatte sannheter.) Selv om et hus til en verdi av ti millioner brant ned til grunnen, og bedriften ble saksøkt, ville en sannsynlighet på én til en million med et idømt erstatningsbeløp på hundre millioner kroner likevel tilsvare bare 100 kroner i gjennomsnitt! SafQ ville overhodet ikke ha problemer med å betale ut 100 kroner i mange omganger. Om det så brant ned 1 000 hus, ville det fortsatt bare koste SafQ gjennomsnittlig 100 000 kroner. Et slikt regnestykke tar selvfølgelig ikke hensyn til alle pengene som ville gå tapt som følge av negativ omtale og reaksjoner blant interessenter som for eksempel sentrale investorer og offentlige reguleringsinstanser innen helse og sikkerhet.
Tallet på 100 kroner er basert på den tradisjonelle risikostyringens logikk. La oss si at vi har en likevektig mynt. Hvis vi kastet den hundre ganger, ville vi anta at mynten ville lande med kronesiden opp 50 ganger og myntsiden opp 50 ganger. (Selv om mynten er likevektig, er det faktisk fortsatt mulig å få 70 kast med mynt og 30 kast med kron, og alle andre fordelinger av mynt og krone så lenge de til sammen teller 100. Selv om sannsynligheten er forsvinnende liten, er det dessuten også teoretisk mulig at en likevektig mynt lander med kronesiden opp 100 ganger på rad.) La oss videre si at hver gang mynten lander med kronesiden opp, vinner vi en tier, og hver gang den lander med myntsiden opp, taper vi tjue kroner. Gjennomsnittlig ville vi da vente å vinne 50 ganger ti kroner minus 50 ganger tjue kroner, eller å tape 500 kroner. Altså 50 x 10 -50 x 20 = -500.
Altså: Antall ganger eller sannsynligheten for at mynten lander med kronesiden opp, ganger pengebeløpet man vinner eller taper når mynten lander på en bestemt side, tilsvarer gjennomsnittlig det totale pengebeløpet man venter å vinne eller tape. I sannsynlighetsteori kalles denne fremgangsmåten forventet verdi, altså gjennomsnittlig hvor mye penger vi venter å vinne eller tape.
RISIKO i risikostyring tilsvarer forventet verdi. Kort sagt: risiko tilsvarer det samlede gjennomsnittlige pengebeløpet man venter å vinne eller tape.
Dessverre er det mange og ganske alvorlige problemer forbundet med denne tilsynelatende enkle fremgangsmåten. Selv med et stort historisk tallgrunnlag vet man sjelden nøyaktig eller med sikkerhet sannsynligheten for at noe vil mislykkes eller lykkes i dag eller i morgen. Vil man ekstrapolere ut fra historiske nedtegnelser, må man basere seg på den sentrale forutsetningen og antakelsen om at fremtiden vil bli som fortiden. Man må også gå ut fra den sentrale antakelsen om at forutsetningene som lå til grunn for tilbakelagte prestasjoner, også vil ligge til grunn for fremtidige prestasjoner. Dette forutsetter at man kjenner eller
