AddToAny

Syndebukken - DEL 3Saken som aldri slapp (2000-2007)

Syndebukken - DEL 3Saken som aldri slapp (2000-2007)
Birgitte Tengs-saken er avgjort i rettssystemet, og avhører Stian Elle går videre i karrieren. Men det er vanskelig å legge saken bak seg.
Europavei 134 snirkler seg ut av Haugesund sentrum på sin lange ferd mot Østlandet. Innfartsveien går i østlig retning forbi Løkavatnet og Toskatjørn, før Førrefjorden åpner seg og veien svinger nordover. Innerst inne i den idylliske sidearmen til Boknafjorden, fortsetter europaveien gjennom det lille tettstedet Førre.

Det er her, sommeren i år 2000, at livet tar en ny vending for Stian Elle, samboeren Sølvi Ersland og hennes to barn. På en høyde i Førreåsen, med utsikt ut over Førrefjorden, er et hus til salgs.

Elle er nok en gang i Haugesund i forbindelse med etterspillet i Birgitte Tengs-saken når han får nyss om eiendommen. Han ringer hjem til samboeren i Drøbak.

- Vi hadde alltid vært interesserte i hus og hage, og så at vi kunne få en helt annen type hus i Haugesund kontra Drøbak eller Oslo. Han gikk på visning, mens jeg var på jobb. Vi tenkte at vi kunne legge inn et bud for moro skyld og se. Jeg hadde bare sett bilder av huset. Så fikk vi tilslaget, sier Ersland.

På sensommeren overtok de sitt nye hjem.

- Det var litt tilfeldig. Vi kjøpte hus uten at jeg hadde vært der og sett det. Da ble det slik, at vi flyttet tilbake til Vestlandet igjen, sier Ersland.

Samme sommer som familien slår rot i Førre, fyller Elle 40 år. Fredag 4. august er venner og familie fra fjern og nær samlet i Førre i anledning dagen. Men dette er ikke bare en bursdag. Det er også en bryllupsdag.

På 40-årsdagen står Sølvi Ersland hvit brud med slør i håret, mens en smilende Stian Elle er stramt antrukket i politiets gallauniform. Det er en stolt 40-åring som smis i hymens lenker.

- Han var så kry. Jeg har aldri sett Stian så lykkelig, sier mamma Berit.

En taus organisasjon

Etterforskningsleder Ståle Finsal hjalp kollegaen fra Birgitte Tengs-saken med å flytte til Haugesund. Samme år la Finsal karrieren i Kripos bak seg, og fikk seg jobb på Politihøgskolen. Elle, på sin side, ønsket å fortsette som etterforsker hos Kripos. I etterretningsavdelingen ventet nye saker, nye oppdrag og nye avhør.

Men ikke alt var som før, og spesielt en ting hadde endret seg.

- Stian sluttet mer eller mindre å ta avhør av mistenkte. Jeg kan ikke huske at han gjorde det. Han tok fortsatt viktige avhør, men spesialiserte seg mer og mer på vitner, sier Ivar Fahsing.

Han var etterforsker i Kripos i tiden etter Birgitte Tengs-saken, og hadde også vært Elles kollega på voldsavsnittet i Oslo.

Stian seilte videre som en viktig avhører også etter dommen, fordi det ikke ble tatt noe oppgjør med metodene.

Ivar Fahsing, avhørsekspert og tidligere kollega

- Stian seilte videre som en viktig avhører også etter dommen, fordi det ikke ble tatt noe oppgjør med metodene. Det ble nærmest bare sett på som et tap i retten, som en svært uheldig situasjon som hadde oppstått, sier Fahsing.

Etter ankesaken slo Kripos-sjef Arne Huuse fast at frifinnelsen av fetteren ikke var «noe nederlag eller noen ripe i lakken for Kripos». Han avviste at troverdigheten til Kripos hadde tatt skade av dommen eller kritikken mot avhørsmetodene.

Både Kripos og Elle var beredt til å gå videre etter frifinnelsen, men det var ikke kritikerne. Som da den profilerte forsvarsadvokaten Tor Erling Staff proklamerte at Kripos var «i fritt fall»:

- Tidligere ville det vært helt utelukket med den type avhørsmetoder som nå tas i bruk, sa Staff til Aftenposten.

Han ble ikke alltid nevnt med navn, men hver gang politiets avhørsmetoder ble kritisert, var det Elle den rammet - offentlighetens syndebukk etter Birgitte Tengs-saken. Kripos eller politiet som organisasjon, forholdt seg tause på Elles vegne.

Sturla Osen, som ledet etterforskningsavdelingen på Kripos da fetteren ble frikjent, var den eneste som gikk ut i media og sa at Kripos som organisasjon måtte ta selvkritikk for innsatsen i Birgitte Tengs-saken.

- At han gikk ut i media etter dommen og sa at dette må vi ta læring av, var en av de få erkjennelsene om systemsvikten i norsk politi på det tidspunktet, sier Fahsing.

Ut over dette finnes det få eller ingen spor i media etter polititopper som tok Elle i forsvar.

- Politimesteren i Haugesund var ikke på banen i det hele tatt. Huuse prøvde forsiktig å antyde noe. Jeg vet fra samtaler med Stian at han følte seg overlatt til seg selv. Han var bitter på situasjonen. Jeg reagerte på at han ble stående fullstendig alene i den settingen han var i, sier Asbjørn Hansen.

Jeg vet fra samtaler med Stian at han følte seg overlatt til seg selv. Han var bitter på situasjonen.

Asbjørn Hansen, privatetterforsker og tidligere kollega

Den profilerte privatetterforskeren var også kollega med Elle på Kripos. Fahsing bekrefter det Hansen sier.

- Stian var veldig preget av kritikken, og følte seg urettferdig behandlet. Han følte at han personlig ble symbolet på det som var galt med avhørsmetodene. Han var bitter på Kripos.

Mannen i midten

Internt på Kripos opplevde Elle en god kollegial støtte når kritikken raste som verst, til tross for at Kripos på den tiden ikke hadde noe apparat for å ivareta sine medarbeidere. Han savnet likevel offentlig ryggdekning fra toppledelsen, noe han gjerne uttrykte overfor kollegaer.

Til familien og vennene klagde han derimot lite.

- Han fortalte aldri om jobben hjemme hos oss. Han sa ingenting, bebreidet ingen. Hverken overfor meg eller mannen min. Han kom aldri til oss med problemer, men det kan jo hende det ikke er så bra, sier moren Berit.

Lillebror Bård kjenner igjen beskrivelsen.

- Det var slik Stian var. Han hadde ikke så lett for å snakke om følelser, sier Bård.

- Selv om Stian ikke fortalte hvordan han hadde det etter Birgitte Tengs-saken, må han jo ha hatt det tungt. Det er en tung belastning å bli overlatt til seg selv slik. I etterkant synes jeg det er forkastelig at ingen stilte opp for ham. Å la Stian sitte igjen med svarteper slik, vitner om manglende ryggrad hos

Å la Stian sitte igjen med svarteper slik, vitner om manglende ryggrad hos Kripos-ledelsen.

Bård Elle, bror

Kripos-ledelsen. Det er en enorm svakhet ved et system når man ikke backer opp medarbeiderne sine, fortsetter broren.

Hjemme hos kona fikk noe av frustrasjonen og bitterheten utløp. Kona sier det var frustrerende å se ektemannen stå alene i stormen.

- Stian sto i front, men han var ikke alene. Det har kommet fram svært lite om at andre drev med samme metodikk. Jeg synes kritikken han fikk var veldig ufortjent.

Barndomsvennen Jan Willy Karlsen hørte heller ikke Elle klage, men han har like fullt kommet til samme konklusjon.

- Stian ble ofret av Kripos-ledelsen, sier Karlsen.

Kollega Fahsing sier at politiledelsen, spesielt hos Kripos, sto i et stort dilemma i etterkant av rettssaken. Skulle de verne enkeltpersoner eller ivareta organisasjonens rykte? For toppledelsen var det ikke et selvsagt valg, sier Fahsing.

- Jeg vet at Huuse var redd for ryktet til Kripos. Han var bekymret for hvorvidt dette holdt mål, rent faglig sett, og var ikke forberedt på å sette prestisjen til Kripos på spill. Kripos var såret etter Birgitte Tengs-saken, og Huuse vurderte muligens å legge all skyld på Elle. Det gjorde han heldigvis ikke.

Konfrontert med påstanden fra Fahsing, sier Huuse at dette ikke kan stemme.

- Jeg kan ikke erindre det som Fahsing mener jeg har gitt uttrykk for. Hadde det vært sånn, tror jeg at jeg ville husket det, sier 79-åringen i dag.

- Så du var aldri bekymret for renommeet til Kripos?

På den tiden jeg var på Kripos, mottok jeg aldri noen signaler på at noen av etterforskerne på Kripos benyttet metoder eller på andre måter drev etterforskning som var kritikkverdig.

Arne Huuse, tidligere Kripos-sjef

- Nei. På den tiden jeg var på Kripos, mottok jeg aldri noen signaler på at noen av etterforskerne på Kripos benyttet metoder eller på andre måter drev etterforskning som var kritikkverdig.

- Heller ikke etter Birgitte Tengs-saken?

- Nei, det gjorde jeg ikke, svarer Huuse.

Han gikk av som Kripos-sjef på nyåret i 2005. Da hadde han vært 11 år i stillingen, under hele Elles tid på Kripos.

- Jeg vil si at jeg sitter med et godt inntrykk av Stian Elle. Han var en stille, rolig og pålitelig fyr, slik jeg opplevde ham. Som var veldig ærekjær i sin måte å drive etterforskning på. Jeg har bare godt å si om ham.

Lyden av stillhet

For Elle var det ikke så mye mer å si. Det nøyaktige innholdet i avhørene var det bare ham selv og fetteren som kjente i detalj. Men det kunne vært annerledes. På 1990-tallet var det allerede hjemmel i norsk lov for å bruke lydopptak under politiavhør, og teknologien var rimelig og tilgjengelig.

På nyåret i 1997 ringte etterforskningsleder Ståle Finsal hjem til Kripos i Oslo og spurte om å få gjøre lydopptak av avhørene av fetteren.

- Min sjef Tore Almeli sa han ikke kunne svare på direkten, men måtte sjekke det opp. Han kom tilbake med et avslag, fordi det var et prøveprosjekt på gang, som Kripos ikke var en del av. Vi skulle avvente, sier Finsal.

Prøveprosjektet han fortalte om, ble igangsatt av Justisdepartementet et knapt halvår senere. Da fetteren ble dømt høsten 1997, sto Nordmøre politidistrikt, narkotikaseksjonen i Oslo-politiet og Økokrim klare til å prøve ulike former av opptaksutstyr i avhør.

Kripos ble siden innlemmet i prosjektet i april 2000. Det hjalp ikke Elle. For ham kom prøveprosjektet på verst tenkelig tidspunkt.

- Jeg har tenkt mye på det i ettertid, hvordan verden hadde sett ut hvis vi tok lydopptak av avhørene, sier Finsal.

Det gjorde også Elle, noe han ofte uttrykte overfor kolleger.

- Stian mente at han ikke hadde blitt ofret hvis det hadde blitt gjort opptak av avhørene. Han sa til meg at «jeg skulle ønske at jeg hadde det på lyd, da ville folk skjønt». Det sa han flere ganger. Han mente at hvis dette hadde vært tatt opp på lyd, ville saken stilt seg helt annerledes, sier Fahsing.

Også Dagfinn Torstveit, lensmannen fra Karmøy, sitter igjen med den samme oppfatningen.

En av de største feilene som ble gjort under Birgitte Tengs-saken, var at det ikke ble gjort lyd- eller videoopptak av avhørene. Da kunne alle beskyldningene mot Stian blitt lagt døde.

Dagfinn Torstveit, tidligere lensmann på Karmøy

- En av de største feilene som ble gjort under Birgitte Tengs-saken, v

Les mer

Flere saker fra Politiforum

Er organiseringen av politiet og påtalemyndigheten et spørsmål om rettssikkerhet? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei.
Politiforum 16.02.2024
Det har blitt farligere å være ansatt og innsatt i norske arrester. Nøkkelordene er rus, psykiatri, rapporteringskrav og bemanning - eller rettere sagt, manglende bemanning.
Politiforum 16.02.2024
En forklarende tilnærming er idealet i politiet, men variasjonen mellom polititjenestepersoner er for stor. Hva gjør en forklaring god og hvorfor er det ekstra viktig i politiets møter med minoritetsungdom?
Politiforum 16.02.2024
av de 3720 tilrettelagte avhørene som ble gjennomført i 2022, involverte fornærmede som var blitt utsatt for vold.
Politiforum 16.02.2024
En augustdag i 2021 ble en mann skutt og drept av en politipatrulje i Sarpsborg. For en av de involverte politibetjentene handler etterspillet om trusler, trygghet og tanker om hvorfor politiet stadig oftere må gripe inn mot mennesker som trenger helsehjelp.
Politiforum 16.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt