Terje Gjøvaag, førsteamanuensis, ph.d. OsloMet - storbyuniversitetet, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag.
Helene Lundgaard Søberg, professor, ph.d. OsloMet - storbyuniversitetet og Oslo Universitetssykehus, Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 5. august 2020. Artikkelen er basert på en studie godkjent av Regionale etiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning (#2017/429). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Hensikt: Vurdere om Buffalo Concussion Treadmill Test (BCTT) og subsymptomtrening trygt kan gjennomføres hos pasienter med lett TBI og vedvarende post-commotio symptomer som ikke er aktive idrettsutøvere. Undersøke om subsymptomtrening basert på BCTT bidrar til økt treningstoleranse, økt fysisk aktivitet, symptomlette og økt helserelatert livskvalitet (HRQL).
Metode: Pilotstudie. 29 pasienter (16 kvinner), median alder 35 år (23-54) med treningsintoleranse etter lett TBI ble inkludert. Utfallsmål: BCTT, fysisk aktivitet (aktivitetsindeks), Rivermead Post Concussion Symptoms Questionnaire (RPQ) og Quality of Life after Brain Injury (QOLIBRI). Subsymptomtreningen varte i 13 uker (IQR 10-15).
Resultat: Det ble ikke rapportert skader eller alvorlige reaksjoner på BCTT eller subsymptomtreningen. Tjuetre pasienter ble retestet. Deltakerne hadde en signifikant forbedring på BCTTs parametre (testvarighet p 3 poeng på NRS eller Borg RPE skala â 17. Symptomterskel er pasientens HF når testens stoppes pga symptomøkning. Denne danner grunnlaget for treningsdoseringen som skal ligge 10-20% under etablert symptomterskel.
Ved fysiologisk/autonom dysfunksjon nås symptomterskel typisk tidlig i testen (ved tre nivåer på NRS. Gruppen som helhet, rapporterte en signifikant økning av fysisk aktivitet målt med aktivitetsindeks, tabell 4.
Det var noe variasjon i når stoppkriteriene for BCTT ble nådd ved pretest. Kun en deltaker nådde et av testens stoppkriterium før 70% av aldersbestemt maksimal HF estimert etter formelen 211 minus (alder * 0.64). Hovedsymptomene rapportert ved pre-test var: Hodepine (n=19), svimmelhet (n=8) og nakkeplager (n=2). Symptomenes alvorlighetsgrad på NRS var lette, median på 2 (IQR 1-3).
Ved retest var det signifikant økning av flere testparametre på BCTT (testvarighet, HF og Borg RPE skala), tabell 4. Det var også signifikant flere som nådde stoppkriteriene på grunn av fysisk anstrengelse med Borg RPE skala â 17 (n=15, 65%), og ikke på grunn av symptomøkning.
Det var en signifikant bedring både av post-commotio symptomer på RPQ og HRQL på QOLOBRI, tabell 4. På RPQ rapporterte imidlertid tre pasienter symptomøkning på over åtte poeng.
Diskusjon
Resultatene fra denne pilotstudien tyder på at BCTT er trygg og gjennomførbar for pasienter med lett TBI. BCTT kan være et godt utgangspunkt for veiledet subsymptomtrening, uavhengig av årsak til treningsintoleranse. Subsymptomtrening ser også ut til å kunne bidra til økt treningstoleranse, økt fysisk aktivitet, symptomlette og økt livskvalitet. Resultatene må imidlertid tolkes i lys av at dette var en pilotstudie med et lite utvalg og lav statistisk styrke. Det er nødvendig med en større studie med kontrollgruppe for å blant annet kunne stadfeste effekten av subsymptomtrening på post-commotio symptomer og livskvalitet etter lett TBI. Det e
