Fysioterapeuten
27.10.2021
Knut Sindre Mølmen, PhD., Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi, knut.sindre.molmen@inn.no. Maja Jovanovic, MSc., Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Gjøvik, institutt for helsevitenskap.
... Geir Vegar Berg, førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Gjøvik, institutt for helsevitenskap; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer. Stian Ellefsen, professor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi; Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Gjøvik-Lillehammer. Eirik Grindaker, høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, seksjon for helse og treningsfysiologi. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 9. juni 2021. Studien er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - sørøst (referansenr. 2013/1094) og forhåndsregistrert hos clinicaltrials.gov (ClinicalTrials.gov ID: NCT02598830). Introduksjon
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en økende folkehelseutfordring, både i Norge og i verden forøvrig. Sykdommen er av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og død (1), og er assosiert med store menneskelige og sosioøkonomiske konsekvenser, deriblant høyt arbeidsfravær og tidlig pensjonering (2). Diagnostiseringen av KOLS baserer seg på lungefunksjonsmål (3), men KOLS er også knyttet til en rekke tilleggslidelser som blant annet større risiko for å utvikle fysiske lidelser som overvekt, diabetes, hjertesvikt og koronare hjertesykdommer (4), og mentale lidelser som angst og depresjon (4). I sum bidrar dette til at KOLS-rammede har lavere livskvalitet enn friske, jevnaldrende personer (5,6).
Til tross for at det er sterk evidens for at fysisk aktivitet og trening er gunstig for personer med KOLS, er fysisk inaktivitet vanligere hos KOLS-rammede enn hos friske personer (7). Fysisk aktivitet og trening er den eneste rehabiliteringsformen som kan bedre prognosen. Det reduserer tungpustethet, bedrer arbeidsevnen og følelse av at man har kontroll på sykdommen, samt forbedrer andre aspekter knyttet til sykdommen som for eksempel emosjonelle funksjoner og helserelatert livskvalitet (8,9). Viktigheten av gode aktivitetsvaner har blitt tydeligere de siste årene. Dette har medført at interesseorganisasjonene European Respiratory Society og American Thoracic Society har definert fysisk trening som «grunnsteinen innen lungerehabilitering» (10). Likevel viser det seg å være vanskelig å endre aktivitetsvanene til KOLS-rammede i retning av en mer aktiv livsstil. Årsakene til dette kan se ut til å være
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
relatert til begrenset erfaring med slik type aktivitet, og at man av den grunn kan oppleve fysisk trening som ukjent og uviktig (11). Manglende informasjon om fysisk aktivitet kan også være en potensiell utfordring, noe som ble trukket frem som hovedårsaken til at KOLS-rammede ikke var tilstrekkelig fysisk aktive i en dansk studie (12).
I The Granheim COPD Study ble 24 personer med KOLS forespurt om deltakelse i en kombinert kostsupplementerings- og treningsintervensjon, hvor hovedformålet var å undersøke de funksjonelle og biologiske effektene av styrketrening med og uten daglig tilskudd av vitamin D. For et utvalg av disse studiedeltakerne ble det gjennomført kvalitative intervjuer for å undersøke hvilke motivasjonsfaktorer som var avgjørende for at de meldte sin interesse for studien, og hva som påvirket treningsmotivasjonen underveis i intervensjonen.
Materiale og metode
For detaljert beskrivelse av studieprotokollen og metoder benyttet i The Granheim COPD Study, samt resultatene knyttet til vitamin D-perspektivet i studien, se Mølmen m.fl. (13). For en oversikt over de funksjonelle og biologiske treningseffektene til de KOLS-rammede sammenlignet med de lungefriske kontrollene i studien, se Mølmen m.fl. (14). Studien var godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - sørøst (referansenr. 2013/1094), forhåndsregistrert hos clinicaltrials.gov (ClinicalTrials.gov ID: NCT02598830) og ble gjennomført i henhold til Helsinkideklarasjonen.
Deltakerne i studien ble rekruttert via oppslag på Granheim Lungesykehus og lokale legekontorer, nyhetsartikler i lokalavisen (Gudbrandsdølen Dagningen) og annonser på Høgskolen i Innlandets digitale plattformer. Totalt ble 95 personer inkludert i studien (KOLS-rammede, n=24; lungefriske kontroller, n=71), hvorav 78 fullførte studien (KOLS-rammede, n=20; lungefriske kontroller, n=58). Samtlige KOLS-rammede bodde innenfor en radius på 55 km fra Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, hvor intervensjonen og datainnsamlingen ble gjennomført. For grov oversikt over studieprotokollen, se Figur 1.
Kvalitative intervju
Semistrukturerte, kvalitative intervjuer ble gjennomført på åtte KOLS-rammede studiedeltakere (Tabell 1). Dette representerte samtlige personer med KOLS som på tidspunktet for de kvalitative intervjuene (26. - 27. februar 2018) var i studiens treningsperiode. Intervjuene varte i ca. 30 minutter og ble gjennomført før eller etter den 9. treningsøkten i studien. Alle intervjuene ble gjennomført av den samme rutinerte intervjueren. Vedkommende var ikke tilknyttet prosjektet på annet vis og kjente ikke informantene fra før. Alle intervjuene fulgte den samme intervjuguiden, men rekkefølgen på spørsmålene var ikke konsekvent. Spørsmålene ble stilt på en slik måte at det oppmuntret informantene til å reflektere, samt gi fyldige kommentarer. Det ble ikke gjort notater under intervjuene, men det ble gjort lydopptak som i ettertid ble transkribert. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (15). Alle lydopptak, transkribert materiale og kodede analyser ble slettet i etterkant av analyse.
Treningsintervensjonen
Treningsintervensjonen i The Granheim COPD Study ble gjennomført ved Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer. Den varte i totalt 13 uker (Figur 1, uke 14 - 27) og besto av to ukentlige treningsøkter. All trening ble gjennomført under veiledning fra studenter under utdanning i bachelorprogrammet i helse og treningsfysiologi ved Høgskolen i Innlandet. Treningsinstruktørene hadde oppfølging av én eller to deltakere samtidig. Instruktørene ble rullert mellom deltakerne, slik at ingen deltakere skulle ha den samme treningsinstruktøren på alle sine treningsøkter. Treningen var identisk for de KOLS-rammede og de lungefriske kontrollene, og besto av et helkropps styrketreningsprogram, der samtlige øvelser ble gjennomført med høy grad av anstrengelse. For å redusere tungpustethet ble beinøvelsene gjennomført med ett bein av gangen. Treningsprogrammet var definert i forkant, men enkelte individuelle hensyn ble tatt. Disse inkluderte justering av treningsbelastning underveis i økter og på tvers av økter, pauselengde mellom treningssett og -øvelser, teknikktilbakemeldinger og grad av oppmuntring. Det var et uttalt fokusområde i studien å etablere en sosial og hyggelig ramme rundt treningssituasjonen. Dette inkluderte blant annet å tilrettelegge for at ektepar og venner kunne trene sammen, at flere deltakere trente samtidig i lokalet, at flere treningsinstruktører var tilstede under hver tr
Gå til medietKronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en økende folkehelseutfordring, både i Norge og i verden forøvrig. Sykdommen er av de vanligste årsakene til sykehusinnleggelser og død (1), og er assosiert med store menneskelige og sosioøkonomiske konsekvenser, deriblant høyt arbeidsfravær og tidlig pensjonering (2). Diagnostiseringen av KOLS baserer seg på lungefunksjonsmål (3), men KOLS er også knyttet til en rekke tilleggslidelser som blant annet større risiko for å utvikle fysiske lidelser som overvekt, diabetes, hjertesvikt og koronare hjertesykdommer (4), og mentale lidelser som angst og depresjon (4). I sum bidrar dette til at KOLS-rammede har lavere livskvalitet enn friske, jevnaldrende personer (5,6).
Til tross for at det er sterk evidens for at fysisk aktivitet og trening er gunstig for personer med KOLS, er fysisk inaktivitet vanligere hos KOLS-rammede enn hos friske personer (7). Fysisk aktivitet og trening er den eneste rehabiliteringsformen som kan bedre prognosen. Det reduserer tungpustethet, bedrer arbeidsevnen og følelse av at man har kontroll på sykdommen, samt forbedrer andre aspekter knyttet til sykdommen som for eksempel emosjonelle funksjoner og helserelatert livskvalitet (8,9). Viktigheten av gode aktivitetsvaner har blitt tydeligere de siste årene. Dette har medført at interesseorganisasjonene European Respiratory Society og American Thoracic Society har definert fysisk trening som «grunnsteinen innen lungerehabilitering» (10). Likevel viser det seg å være vanskelig å endre aktivitetsvanene til KOLS-rammede i retning av en mer aktiv livsstil. Årsakene til dette kan se ut til å være
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
relatert til begrenset erfaring med slik type aktivitet, og at man av den grunn kan oppleve fysisk trening som ukjent og uviktig (11). Manglende informasjon om fysisk aktivitet kan også være en potensiell utfordring, noe som ble trukket frem som hovedårsaken til at KOLS-rammede ikke var tilstrekkelig fysisk aktive i en dansk studie (12).
I The Granheim COPD Study ble 24 personer med KOLS forespurt om deltakelse i en kombinert kostsupplementerings- og treningsintervensjon, hvor hovedformålet var å undersøke de funksjonelle og biologiske effektene av styrketrening med og uten daglig tilskudd av vitamin D. For et utvalg av disse studiedeltakerne ble det gjennomført kvalitative intervjuer for å undersøke hvilke motivasjonsfaktorer som var avgjørende for at de meldte sin interesse for studien, og hva som påvirket treningsmotivasjonen underveis i intervensjonen.
Materiale og metode
For detaljert beskrivelse av studieprotokollen og metoder benyttet i The Granheim COPD Study, samt resultatene knyttet til vitamin D-perspektivet i studien, se Mølmen m.fl. (13). For en oversikt over de funksjonelle og biologiske treningseffektene til de KOLS-rammede sammenlignet med de lungefriske kontrollene i studien, se Mølmen m.fl. (14). Studien var godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk - sørøst (referansenr. 2013/1094), forhåndsregistrert hos clinicaltrials.gov (ClinicalTrials.gov ID: NCT02598830) og ble gjennomført i henhold til Helsinkideklarasjonen.
Deltakerne i studien ble rekruttert via oppslag på Granheim Lungesykehus og lokale legekontorer, nyhetsartikler i lokalavisen (Gudbrandsdølen Dagningen) og annonser på Høgskolen i Innlandets digitale plattformer. Totalt ble 95 personer inkludert i studien (KOLS-rammede, n=24; lungefriske kontroller, n=71), hvorav 78 fullførte studien (KOLS-rammede, n=20; lungefriske kontroller, n=58). Samtlige KOLS-rammede bodde innenfor en radius på 55 km fra Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer, hvor intervensjonen og datainnsamlingen ble gjennomført. For grov oversikt over studieprotokollen, se Figur 1.
Kvalitative intervju
Semistrukturerte, kvalitative intervjuer ble gjennomført på åtte KOLS-rammede studiedeltakere (Tabell 1). Dette representerte samtlige personer med KOLS som på tidspunktet for de kvalitative intervjuene (26. - 27. februar 2018) var i studiens treningsperiode. Intervjuene varte i ca. 30 minutter og ble gjennomført før eller etter den 9. treningsøkten i studien. Alle intervjuene ble gjennomført av den samme rutinerte intervjueren. Vedkommende var ikke tilknyttet prosjektet på annet vis og kjente ikke informantene fra før. Alle intervjuene fulgte den samme intervjuguiden, men rekkefølgen på spørsmålene var ikke konsekvent. Spørsmålene ble stilt på en slik måte at det oppmuntret informantene til å reflektere, samt gi fyldige kommentarer. Det ble ikke gjort notater under intervjuene, men det ble gjort lydopptak som i ettertid ble transkribert. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (15). Alle lydopptak, transkribert materiale og kodede analyser ble slettet i etterkant av analyse.
Treningsintervensjonen
Treningsintervensjonen i The Granheim COPD Study ble gjennomført ved Høgskolen i Innlandet - studiested Lillehammer. Den varte i totalt 13 uker (Figur 1, uke 14 - 27) og besto av to ukentlige treningsøkter. All trening ble gjennomført under veiledning fra studenter under utdanning i bachelorprogrammet i helse og treningsfysiologi ved Høgskolen i Innlandet. Treningsinstruktørene hadde oppfølging av én eller to deltakere samtidig. Instruktørene ble rullert mellom deltakerne, slik at ingen deltakere skulle ha den samme treningsinstruktøren på alle sine treningsøkter. Treningen var identisk for de KOLS-rammede og de lungefriske kontrollene, og besto av et helkropps styrketreningsprogram, der samtlige øvelser ble gjennomført med høy grad av anstrengelse. For å redusere tungpustethet ble beinøvelsene gjennomført med ett bein av gangen. Treningsprogrammet var definert i forkant, men enkelte individuelle hensyn ble tatt. Disse inkluderte justering av treningsbelastning underveis i økter og på tvers av økter, pauselengde mellom treningssett og -øvelser, teknikktilbakemeldinger og grad av oppmuntring. Det var et uttalt fokusområde i studien å etablere en sosial og hyggelig ramme rundt treningssituasjonen. Dette inkluderte blant annet å tilrettelegge for at ektepar og venner kunne trene sammen, at flere deltakere trente samtidig i lokalet, at flere treningsinstruktører var tilstede under hver tr
