Advokatbladet
17.04.2024
Det følger av straffeprosessloven § 170 a andre punktum og Grunnloven § 94 første ledd andre punktum at varetektsfengsling ikke kan finne sted dersom det ville være et «uforholdsmessig inngrep».
Når retten vurderer om varetektsfengsling vil være uforholdsmessig, må den ta standpunkt til hvilket tidsperspektiv som legges til grunn. Er det riktig bare å ta hensyn til den utholdte varetektsfengslingen og den forlengelsen som er krevd, eller skal tidsperspektivet være lengre? Det kan få avgjørende betydning for hvor belastende varetekt vil være for siktede og faren for oversoning.
I Rt-1997-518 på side 521 ble det slått fast at «[d]en utholdte varetektsfengsling og den forlengelse som er krevd, må være utgangspunktet for en vurdering av uforholdsmessighetskriteriet i relasjon til lengden av varetektsfengslingen». Gjennom en rekke senere avgjørelser er det imidlertid utviklet et unntak. I HR-2019-1181-U avsnitt 10 - som er representativ - formuleres det slik:
«Det følger av fast praksis at dersom det ut fra be
Gå til medietI Rt-1997-518 på side 521 ble det slått fast at «[d]en utholdte varetektsfengsling og den forlengelse som er krevd, må være utgangspunktet for en vurdering av uforholdsmessighetskriteriet i relasjon til lengden av varetektsfengslingen». Gjennom en rekke senere avgjørelser er det imidlertid utviklet et unntak. I HR-2019-1181-U avsnitt 10 - som er representativ - formuleres det slik:
«Det følger av fast praksis at dersom det ut fra be


































































































