Advokatbladet
16.12.2020
Nakne vitner på storskjerm. Advokater som ikke kan se om dommeren følger med eller ikke. Alvor og høytid som forsvinner, kroppsspråk som forstummes. Forvirring om hvem som er hvem. Dette er noen av utfordringene med digitale rettssaker.
Domstolenes budsjett blir styrket med 170 millioner kroner til neste år. Millionene skal blant annet brukes på økt digitalisering. Korona-nedstengningen er allerede blitt en game-changer for domstolene, på godt og vondt.
Mange ser store fordeler med å slippe lange reiser, spare tid, og få utnyttet tiden mer effektivt. Men digitale rettsmøter har også sine nedsider.
Tidligere i høst - før Oslo stengte ned igjen - arrangerte Advokatforeningen debatten «Koronatiltak i retten; hva fungerer, og hva fungerer ikke» for inviterte gjester fra landets største advokatfirmaer.
To advokater og to domstolledere satt i panelet; managing partner Morten Goller i Wiersholm og partner Kristin Bjella i Hjort, samt sorenskriver i Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde, og dommer og avdelingsleder i Oslo tingrett, Espen Bjerkvoll.
De fire trakk frem både positive og negative sider ved digitale rettsmøter
FÅR IKKE FULGT MED PÅ DOMMEREN
- Digitale rettssaker har fungert overraskende bra. Men likevel er det et nokså stort rom for forbedringer, mente Morten Goller.
- Vi som er prosedyreadvokater er veldig opptatt av å følge med på dommeren, for å se om man har retten med seg, og hvordan argumentene blir mottatt. På noen av videoløsningene som ble brukt i starten var dommeren bare en bitte liten figur bakerst i bildet, fordi kameraet står i den andre enden av rommet. Noen systemer er lyd-drevet; dersom for eksempel motpartens advokat hoster, vil man bare se denne advokaten til dommeren lager en lyd igjen.
Det samme skjer i Høyesterett, fortalte Goller; advokatene ønsker å ha øyekontakt med dommerne.
- Men dette klarer man gjerne ikke å få til med de små bildene. Dette er noe
Gå til medietMange ser store fordeler med å slippe lange reiser, spare tid, og få utnyttet tiden mer effektivt. Men digitale rettsmøter har også sine nedsider.
Tidligere i høst - før Oslo stengte ned igjen - arrangerte Advokatforeningen debatten «Koronatiltak i retten; hva fungerer, og hva fungerer ikke» for inviterte gjester fra landets største advokatfirmaer.
To advokater og to domstolledere satt i panelet; managing partner Morten Goller i Wiersholm og partner Kristin Bjella i Hjort, samt sorenskriver i Øvre Romerike tingrett og Nedre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde, og dommer og avdelingsleder i Oslo tingrett, Espen Bjerkvoll.
De fire trakk frem både positive og negative sider ved digitale rettsmøter
FÅR IKKE FULGT MED PÅ DOMMEREN
- Digitale rettssaker har fungert overraskende bra. Men likevel er det et nokså stort rom for forbedringer, mente Morten Goller.
- Vi som er prosedyreadvokater er veldig opptatt av å følge med på dommeren, for å se om man har retten med seg, og hvordan argumentene blir mottatt. På noen av videoløsningene som ble brukt i starten var dommeren bare en bitte liten figur bakerst i bildet, fordi kameraet står i den andre enden av rommet. Noen systemer er lyd-drevet; dersom for eksempel motpartens advokat hoster, vil man bare se denne advokaten til dommeren lager en lyd igjen.
Det samme skjer i Høyesterett, fortalte Goller; advokatene ønsker å ha øyekontakt med dommerne.
- Men dette klarer man gjerne ikke å få til med de små bildene. Dette er noe
