Hun er prosjektleder for barometeret som kommer en gang i året. Helt siden 2003 har barometeret gitt et bilde av seniorenes situasjon og ledernes syn på seniorer.
-Barometeret for 2018 forsterker inntrykket av at seniorene oftere møter en mer positiv reaksjon blant ledere i offentlig sektor enn i privat sektor. Men gjennomgående står seniorer fortsatt sterkt i norsk arbeidsliv, mener prosjektlederen. Hun jobber i Ipsos, et av de store selskapene innen markedsundersøkelser og meningsmålinger i Norge.
Prosjektleder Rathe peker også på flere trender i årets barometer som etter hvert kan utgjøre hindere for yrkesaktive seniorer.
- Det fascinerende med et slikt verktøy som dette barometeret er jo at det tar temperaturen over ulike trekk ved seniorene og arbeidslivet her og nå, men ssamtidig evner å vise endringene i temperatur over ganske mange år etter hvert, sier Rathe.
I kunnskapskøen
-Kommer du over 50 år, får du sjeldnere muligheten til å lære noe nytt enn gjennomsnittet av de yrkesaktive, viser barometeret.
-Vi har også et nytt spørsmål i årets utgave av Seniorpolitisk barometer: Har du deltatt i kurs, opplæring eller utdanning gjennom jobben i de siste 12 månedene? Nesten to av tre yrkesaktive sier at de har fått muligheten til slik opplæring i det siste året, mens andelen over 60 år bare ligger ned mot halvparten. Hvis du snur på det, innebærer tallene at halvparten i den eldste gruppen, altså de yrkesaktive som er over 60+ år, faktisk har deltatt i slik opplæring i de siste 12 månedene. Som sagt: Det er lavere enn gjennomsnittet, men fortsatt ganske høyt.
Vi ser altså at kunnskapsbyggingen får seg en liten knekk for dem over 60 år, mens andelen som blir tilført nye kunnskaper holder seg stabilt høy for yngre aldersgrupper. Vi skal ikke svartmale situasjonen, for majoriteten av seniorene over 60 år får jo faktisk delta i kunnskapsbyggingen. Det er likevel verdt å legge merke til denne forskjellen, sier Rathe.
I samme gate: Nær to av ti seniorer over 60 år svarer forøvrig at de "i liten grad" eller "slett ikke" opplever at de får muligheten til å lære nye ting i sitt arbeid. For andre aldersgrupper er dette mindretallet enda lavere. Det står i kontrast til fjorårets resultater, da sprikene mellom ulike aldre var ganske små. Men forskjellene mellom aldersgruppene i synet på opplæring, eller mangel på opplæring, har svingt en god del siden barometeret startet i 2003.
-Ser man her en tendens til at arbeidsgiverne tar seniorer for gitt, altså arbeidstakere over 50 år, og særlig dem over 60 år? De har ikke så mange andre steder å gjøre av seg, uansett hvor mye eller lite opplæring de får
-Det kan være et uttrykk for noe slikt, men vi vet for lite om hvorfor de får mindre kurs og opplæring. Omfanget av slik opplæring kan jo også være preget av seniorenes egen interesse for å delta i en slik utvikling. Du må jo selv bidra i slike prosesser.
Gleder seg
Hun henviser til den aller første figuren i årets seniorbarometer for yrkesaktive. Spørsmålet er enkelt: "Gleder du deg til å gå på jobben?" 65 prosent svarer "ja, alltid", mens andelen som svarer "sjelden, eller aldri" ligger stabilt nede rundt 5 prosent.
Når svarene brytes ned på aldersgrupper, viser det seg at seniorene gleder seg aller mest til å gå på jobben. For arbeidstakere over 60 år ligger andelen oppe på 73 prosent, men dette er faktisk et fall på 6 prosent siden 2017. For den yngste aldersgruppen under 30 år er andelen nede på 58 prosent.
-Stor arbeidsglede blant eldre på jobb kan værer et uttrykk for at de fungerer godt på jobben, sier Rathe.
-Kan slike tall også skyldes at seniorer opplever positive trekk ved det norske arbeidsmarkedet fordi arbeidstakere ofte får ansvar og jobber i en desentralisert struktur med ansvar for den enkelte, en kombinasjon som kanskje passer godt for erfarne seniorer?
-Ja, det kan absolutt være slik. Vi ser jo at de yngste arbeidstakerne opplever en mindre grad av jobbautonomi. Og generelt er det liten tvil om at det norske arbeidslivet er preget av en stor grad av selvbestemmelse, sier Rathe.
Diskriminering?
-Men det finnes også dem som mener at vi her ser konturene av noe som kan minne om aldersdiskriminering. Jobber du på en arbeidsplass som er i ferd med å foreta en nyvinning, kan det ofte være de yngre kollegene som blir trukket med i nyvinningen, ikke de eldre. Men det nye spørsmålet om opplæringstilbud i de siste 12 månedene bekrefter vel egentlig bare det inntrykket vi sitter igjen med fra tidligere, sier Rathe.
-Likevel sitter man vel igjen med inntrykket av at seniorene generelt er ganske fornøyd med å gå på jobben?
-Seniorene ligger fremdeles i tet når du ser på gleden ved å gå på jobben. Vi ser riktignok en liten nedgang for de eldste seniorene, men la oss være litt edruelige i tolkningen av slike utslag. Variasjoner fra år til år, og særlig for undergrupper som for eksempel ulike aldersgrupper, må delvis forklares av tilfeldige utslag ved utvalgsundersøkelser. mener Rathe.
Extra-info:
Fakta
Norsk seniorpolitisk barometer er en årlig undersøkelse utført av Ipsos for SSP siden 2003. Undersøkelsen består av to deler; henholdsvis yrkesaktiv befolkning og ledere i arbeidslivet.
Yrkesaktive: Det er gjennomført 1000 telefonintervjuer i et landsrepresentativt utvalg av personer over 16 år.
Ledere: Lederundersøkelsen gir innsikt fra 602 intervju med ledere i et landsrepresentativt utvalg av private virksomheter med 10 eller flere ansatte, i tillegg til 150 intervju med ledere i et landsrepresentativt utvalg av etater og virksomheter innen offentlig sektor. I 2018 er utvalget av ledere innen offentlig sektor utvidet til totalt 600 intervju, mot ca. 150 intervju tidligere år.
