Utdanning
12.01.2024
Han har sittet ti år i Utdanningsforbundets ledelse. Vi lot Steffen Handal ta en mimretur i bildene fra et liv som lærerleder.
- Dette er lenge siden! Jeg holdt et innlegg for fylkeslaget, på Kongsberg. Jeg tror det handlet om profesjonsidealer.
- Hvem var Steffen Handal i 2005?
- Jeg begynte på lærerskolen fordi jeg ikke fant min plass på Blindern. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle bli lærer, og da skulle jeg gjøre det fullt ut. Jeg begynte på Skøyen skole i Oslo og jobbet der noen år, så ble jeg ganske desillusjonert.
Han forteller om utviklingen i Oslo-skolen med testing, kontroll og lokal lønnsdannelse.
- Masse ting som brøt veldig med det jeg trodde på. Da begynte jeg å engasjere meg i Utdanningsforbundet. På bildet ser du en ganske frustrert lærer på vei for å gjøre noe med systemet.
- Og hvem er du nå? Handal tar en lang pause. Dunker gjentatte ganger i bordplaten med pekefingeren.
- Har du sett, nå blir jeg rørt. Hva skal jeg si, dette var vanskelig.
- Har noe forandret seg underveis? - Jeg møtte en amerikansk tillitsvalgt på landsmøtet. Da spurte jeg hvordan det er å være tillitsvalgt i USA, med Trump, all polariseringen. Hun svarte at «jeg syntes det var utrolig frustrerende helt til jeg innså at det å være tillitsvalgt, det er liksom ikke å vinne én kamp, det er en måte å være på, en innstilling til livet, det er en evig kamp». Noe lignende har skjedd med meg også. Det er ikke sånn at vi på et tidspunkt kommer til å tenke at vi ikke trenger Utdanningsforbundet lenger. Jeg vet at det vi gjør, er viktig i dag. Det var viktig for 50 år siden. Og det er viktig om 50 år.
Handal tar en ny pause.
- Så det er mer sånn ... ja ... nå har jeg gjort mitt.
- Da jeg, Terje og Hege ble valgt som ledere, snakket vi om at vi ville bygge en sterk profesjonsorganisasjon. Vi ville samle kreftene rundt få saker, og vi jobbet veldig strategisk med det. Og det fikk vi til.
- Hva er de største seirene gjennom disse årene? - En minstenorm for lærertetthet var nesten utenkelig, helt til vi fikk det til. Jeg synes også den barnehagepolitiske offensiven fikk satt barnehage på den utdanningspolitiske arenaen. Vi har, sammen med andre, kjempet en lang kamp om praktiseringen av frontfaget. Vi har ikke fått en stor endring, men en helt annen bevissthet om det. Vi har hatt to kjempestore streiker, og fikk uttelling til slutt i 2023. Så har vi hatt en viktig kamp om pensjon for barnehagelærere i privatsektor. Og vi har fått på plass en etisk plattform som bare kommer til å bli viktigere fremover.
- Og nederlagene? - Det er lønnsutviklingen til lærerne i skoleverket. Selv om vi fikk uttelling i siste lønnsoppgjør, har det vært for dårlig. Dette er en trend i andre land også, så det er en kamp i motvind. Og så burde bemanningssituasjonen i barnehagene vært bedre. Der er det krise, altså. - Denne dagen husker du kanskje?
- Ja, det er dagen vi holdt pressekonferanse etter at det ble kjent at over 70 prosent av medlemmene hadde stemt nei i uravstemningen om ny arbeidstid
Gå til mediet- Hvem var Steffen Handal i 2005?
- Jeg begynte på lærerskolen fordi jeg ikke fant min plass på Blindern. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle bli lærer, og da skulle jeg gjøre det fullt ut. Jeg begynte på Skøyen skole i Oslo og jobbet der noen år, så ble jeg ganske desillusjonert.
Han forteller om utviklingen i Oslo-skolen med testing, kontroll og lokal lønnsdannelse.
- Masse ting som brøt veldig med det jeg trodde på. Da begynte jeg å engasjere meg i Utdanningsforbundet. På bildet ser du en ganske frustrert lærer på vei for å gjøre noe med systemet.
- Og hvem er du nå? Handal tar en lang pause. Dunker gjentatte ganger i bordplaten med pekefingeren.
- Har du sett, nå blir jeg rørt. Hva skal jeg si, dette var vanskelig.
- Har noe forandret seg underveis? - Jeg møtte en amerikansk tillitsvalgt på landsmøtet. Da spurte jeg hvordan det er å være tillitsvalgt i USA, med Trump, all polariseringen. Hun svarte at «jeg syntes det var utrolig frustrerende helt til jeg innså at det å være tillitsvalgt, det er liksom ikke å vinne én kamp, det er en måte å være på, en innstilling til livet, det er en evig kamp». Noe lignende har skjedd med meg også. Det er ikke sånn at vi på et tidspunkt kommer til å tenke at vi ikke trenger Utdanningsforbundet lenger. Jeg vet at det vi gjør, er viktig i dag. Det var viktig for 50 år siden. Og det er viktig om 50 år.
Handal tar en ny pause.
- Så det er mer sånn ... ja ... nå har jeg gjort mitt.
- Da jeg, Terje og Hege ble valgt som ledere, snakket vi om at vi ville bygge en sterk profesjonsorganisasjon. Vi ville samle kreftene rundt få saker, og vi jobbet veldig strategisk med det. Og det fikk vi til.
- Hva er de største seirene gjennom disse årene? - En minstenorm for lærertetthet var nesten utenkelig, helt til vi fikk det til. Jeg synes også den barnehagepolitiske offensiven fikk satt barnehage på den utdanningspolitiske arenaen. Vi har, sammen med andre, kjempet en lang kamp om praktiseringen av frontfaget. Vi har ikke fått en stor endring, men en helt annen bevissthet om det. Vi har hatt to kjempestore streiker, og fikk uttelling til slutt i 2023. Så har vi hatt en viktig kamp om pensjon for barnehagelærere i privatsektor. Og vi har fått på plass en etisk plattform som bare kommer til å bli viktigere fremover.
- Og nederlagene? - Det er lønnsutviklingen til lærerne i skoleverket. Selv om vi fikk uttelling i siste lønnsoppgjør, har det vært for dårlig. Dette er en trend i andre land også, så det er en kamp i motvind. Og så burde bemanningssituasjonen i barnehagene vært bedre. Der er det krise, altså. - Denne dagen husker du kanskje?
- Ja, det er dagen vi holdt pressekonferanse etter at det ble kjent at over 70 prosent av medlemmene hadde stemt nei i uravstemningen om ny arbeidstid


































































































