Utdanning
17.10.2025
Dersom alle skal ha lik mulighet til å lykkes, bør skolen fokusere mindre på drøfting og mer på konkret faglig innhold.
11. august kunne NRK rapportere 1) at norske ungdommer har mindre kunnskap om demokrati og politikk enn jevnaldrende i nabolandene. Dette bygger på ICCS-studien (International Civic and Citizenship Education Study), som har vært gjennomført blant norske 14-åringer siden 2009. Det har vært en tydelig nedgang i demokratiforståelsen til norske elever disse årene.
Skolens læreplaner har demokrati og medborgerskap som gjennomgående tema i alle fag, og er ellers spekket med demokratiske fyndord som «diskutere», «drøfte» og «tenke kritisk». Ifølge Overordnet del er menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning og elevdemokrati blant skolens sentrale verdier. Hvorfor lykkes da ikke norsk skole med å lære elevene om demokrati?
Ifølge en studie gjort av Kjetil Børhaug 2) står først og fremst diskusjon, aktivisme og elevmedvirkning sentralt i skolens opplæring i demokrati. Tradisjonell kunnskap om institusjoner som valg, Grunnloven og politiske partier er ikke lenger så viktig. 66 prosent av lærerne ser det å «utvikle elevenes evne til kritisk og uavhengig tenkning» som det viktigste målet i skolens demokratiopplæring. Respekt for ulike synspunkter er også viktig: Så godt som alle lærerne sier at de «oppfordrer elevene til ha forståelse for ulike synspunkter i klassediskusjon.»
Denne dreiningen vekk fra kunnskap overrasker ikke, gitt læreplanens fokus på kompetanser som drøfting og utforsking. Resultatet er at elevene kan bli flinke til å diskutere, men vi risikerer at de går ut i samfunnet med manglende forståelse av hvordan demokratiske instit
Gå til medietSkolens læreplaner har demokrati og medborgerskap som gjennomgående tema i alle fag, og er ellers spekket med demokratiske fyndord som «diskutere», «drøfte» og «tenke kritisk». Ifølge Overordnet del er menneskeverd, kulturelt mangfold, kritisk tenkning og elevdemokrati blant skolens sentrale verdier. Hvorfor lykkes da ikke norsk skole med å lære elevene om demokrati?
Ifølge en studie gjort av Kjetil Børhaug 2) står først og fremst diskusjon, aktivisme og elevmedvirkning sentralt i skolens opplæring i demokrati. Tradisjonell kunnskap om institusjoner som valg, Grunnloven og politiske partier er ikke lenger så viktig. 66 prosent av lærerne ser det å «utvikle elevenes evne til kritisk og uavhengig tenkning» som det viktigste målet i skolens demokratiopplæring. Respekt for ulike synspunkter er også viktig: Så godt som alle lærerne sier at de «oppfordrer elevene til ha forståelse for ulike synspunkter i klassediskusjon.»
Denne dreiningen vekk fra kunnskap overrasker ikke, gitt læreplanens fokus på kompetanser som drøfting og utforsking. Resultatet er at elevene kan bli flinke til å diskutere, men vi risikerer at de går ut i samfunnet med manglende forståelse av hvordan demokratiske instit


































































































