ET VIDERE PUBLIKUM: - Og det jeg ser, er at de norske artiklene nettopp har et videre publikum enn de ville hatt om de var skrevet på en annen måte på et annet språk for et smalt publikum av toppeksperter, skriver språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved MultiLing og Tekstlaboratoriet i denne kronikken.
Foto: Ola Sæther
K R O N I K K
Jeg vil begynne med å takke Arnved Nedkvitne, Nils Chr. Stenseth, Sanne Boessenkool, Bastiaan Star and James H. Barrett for den interessante diskusjonen vi har kunnet følge i Uniforum. Den viser uenighet på mange områder: om humaniora og realfag, om hva som kan regnes som ny oppdagelse, om popularisering, om utenlandske forskere innenfor alle fagfelt, om sentre for fremragende forskning og ikke minst om ansvaret for språklig kompetanse. Dette siste er mitt formål med denne kronikken.
Diskusjonen har dreid seg om eksport av hvalrosstann og tørrfisk fra vikingtiden og framover, spennende fagområder som vi andre har liten greie på. Boessenkool, Star og Barrett (hvorav de to første hører til på senteret CEES på UiO) har brukt spennende, moderne biologiske metoder (bestemming av gammel DNA) for artsbestemming, og kommet fram til resultater som de omtaler for eksempel slik i artikkelen om hvalrosstann de referer til: "In fact, our data suggest that the Greenland trade of this commodity may have held a near monopoly in western Europe." Nedkvitne skriver på sin side at dette har vært kjent kunnskap i mange år: "det har vært konsensus blant skandinaviske forskere i snart hundre år om at grønlandsk elfenbein dominerte de
