Utdanning
12.04.2024
De jobber side om side som pedagoger i grunnskolen og har like lang utdanning, men lønnes ulikt. Erfarne, dyktige lærere med den «gamle» lærerutdanningen vil komme langt dårligere ut enn sine yngre kolleger som har tatt den «nye».
Ser man yrkeskarrieren under ett, vil livsløpsinntekten til en lektor og en adjunkt med tilleggsutdanning være stor. Dette fremstår som urimelig med tanke på at de utfører samme jobb i grunnskolen og har like lang utdanning (fem år).
Hva viser lønnstabellen? Allerede som nyutdannet er forskjellen i årslønn på flere titalls tusen i året. Som erfaren pedagog med 16 års ansiennitet kommer en adjunkt med tilleggsutdanning seg opp til 654 700 kroner, mens 709 600 kroner er lektorens årslønn; altså en ganske markant lønnsforskjell for å utføre samme jobb i grunnskolen. Til felles har de også at de gjennomførte en grunnskolelærerutdanning.
I 2017 ble lærerutdanningen lagt om til femårig masterutdanning. Dette er nå med på å skape et lønnsskille innad i lærerstanden i grunnskolen, mellom lærere med den gamle varianten av lærerutdanningen og de som tar den nye utgaven.
Det må være lov å stille spørsmål ved om Utdanningsforbundet som fagforening kunne vært mer «på ballen» for å forhindre denne store lønnsforskjellen. En løsning kunne vært å sette de to lærergruppene i en felles kategori på lønnstabellen - eksempelvis «Grunnskolelærer med fem års utdanning» eller «Pedagog med fem års utdanning».
Hva er behovet i grunnskolen? I grunnskolen har elevene mange fag i løpet av en skoleuke. I tillegg jobbes det tverrfaglig, og det er gunstig med lærere med en stor fagkrets. Utgangspunktet er at man ønsker lærere med utdanning i fagene de underviser i, slik at man slipper at lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse i. Dette kan få betydning for kvaliteten på undervisningen og elevenes læring, sa
Gå til medietHva viser lønnstabellen? Allerede som nyutdannet er forskjellen i årslønn på flere titalls tusen i året. Som erfaren pedagog med 16 års ansiennitet kommer en adjunkt med tilleggsutdanning seg opp til 654 700 kroner, mens 709 600 kroner er lektorens årslønn; altså en ganske markant lønnsforskjell for å utføre samme jobb i grunnskolen. Til felles har de også at de gjennomførte en grunnskolelærerutdanning.
I 2017 ble lærerutdanningen lagt om til femårig masterutdanning. Dette er nå med på å skape et lønnsskille innad i lærerstanden i grunnskolen, mellom lærere med den gamle varianten av lærerutdanningen og de som tar den nye utgaven.
Det må være lov å stille spørsmål ved om Utdanningsforbundet som fagforening kunne vært mer «på ballen» for å forhindre denne store lønnsforskjellen. En løsning kunne vært å sette de to lærergruppene i en felles kategori på lønnstabellen - eksempelvis «Grunnskolelærer med fem års utdanning» eller «Pedagog med fem års utdanning».
Hva er behovet i grunnskolen? I grunnskolen har elevene mange fag i løpet av en skoleuke. I tillegg jobbes det tverrfaglig, og det er gunstig med lærere med en stor fagkrets. Utgangspunktet er at man ønsker lærere med utdanning i fagene de underviser i, slik at man slipper at lærere må undervise i fag de ikke har kompetanse i. Dette kan få betydning for kvaliteten på undervisningen og elevenes læring, sa
