Svein-Thore Gran Foto: Sjur Anda
Meholm har tidligere vært ansatt både i Nordea og DNB innen den digitale transformasjonen og ny teknologi. Han mener bankene har seg selv å takke for at det nå kommer mange aktører basert på kryptovaluta, e-penger og blokk -k jedeteknologi som gjør at tradisjonelle bankers infrastruktur for pengeoverføringer, fremstår som både treg og kostbar.
GREED IS GOOD
Han minner om bakgrunnen for at Satoshi Nakamoto lanserte ideen om b itcoin på halloweendagen i 2008. Det var etter at finanskrisen var et faktum i USA, og altså etter at ni millioner amerikanerne hadde mistet jobben og fem millioner amerikanerne var blitt kastet ut av husene sine. Dette var et resultat av den såkalte subprime -krisen som skyldtes at finansinstitusjonene ga lån til mennesker som var helt ute av stand til å betjene dem. Folk var med andre ord fly forbannet på bankene.
- Bankene var grådige, og de hadde medarbeidere som var grådige og utelukkende var drevet av egne bonuser gjennom å selge lån. Dette førte til tap av tillit og at noen begynte å se på hvordan man kunne lage et finansielt system med pengeoverføringer utenfor det etablerte finansielle systemet. Derfor er bankene skyld i at b itcoin kom til verden, og har laget ris til egen bak, sier Meholm.
UTSATT FOR SJOKK
S poler vi raskt frem til 2019, er de etablerte bankene og deres infrastruktur for betalingsoverføringer i ferd med å bli utsatt for et sjokk og svært utfordrende konkurranse nettopp fra forbedrede utgaver av digitale valutaer og blokk -k jedeteknologi. Dagens løsninger i betalingsinfrastrukturen til de etablerte bankene, er både dyre og pengeoverføringer tar lang tid, mener Meholm.
Bankene var grådige
I gjennomsnitt koster det kundene syv prosent av transaksjonsbeløpet, og overføringer mellom land tar ofte tre dager. I fjor utgjorde gebyrene kundene måtte betale, 500 milliarder kroner. Bankene binder også opp store beløp for å få betalingssystemet til å fungere.
Riktignok er det forbedringer på gang for å øke hastighe