AddToAny

Sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn

Sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn
Hvilke forståelser har sosialarbeiderne av sitt arbeid med minoriteter, og hvilke utfordringer og kunnskapsbehov oppgir de at det flerkulturelle arbeidet reiser? 98 sosialarbeidere deltok i fokusgruppeintervjuer eller besvarte spørreskjema om sine erfaringer med minoritetsarbeid.
... Informantene svarte at de største utfordringene i det sosiale arbeidet med innvandrere og flyktninger er kommunikasjonsproblemer på grunn av manglende felles språk og ulike kulturelle koder, et mangelfullt behandlingsopplegg for flyktningers helseplager og regler som ikke er tilpasset minoritetenes situasjon. Sosialarbeiderne oppga at de savner kunnskaper om familieforhold, barneoppdragelse og syn på sykdom i de klientgruppene de samhandler med. Vi fikk inntrykk av at sosialarbeidernes møte med innvandrerklienter lett kunne føre til et ensidig fokus på forskjellighet, uten at sosialarbeidernes egne, implisitte holdninger ble gjort til gjenstand for kritisk refleksjon. Norge har i dag en langt mindre homogen befolkning enn for bare noen tiår siden, og befolkningssammensetningen er blitt stadig mer preget av arbeidsmigrasjon og flyktninginnvandring. Økende pluralisme representerer nye utfordringer for mange yrkesgrupper. Sosial- og barnevernsarbeidere møter brukere med mangelfulle norsk-kunnskaper, andre livserfaringer, annen kulturbakgrunn og andre sykdommer enn majoritetsbefolkningen. For utdanningsinstitusjonene som skal kvalifisere sine studenter til yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn, er det viktig å vite hva sosialarbeidere opplever som utfordringer i dette arbeidet. Vi har derfor i to studier henvendt oss til praksisfeltet for å høre hva sosialarbeidere selv sier om sine erfaringer fra minoritetsarbeidet. Vi var interessert i hva de opplevde som spesielt krevende, hvilke dilemmaer de møter i det flerkulturelle arbeidet, og på hvilke områder de ønsket mer kunnskap og kompetanse. Disse spørsmålene ble stilt til 98 sosialarbeidere som daglig møter klienter med minoritetsbakgrunn. Halvparten av informantene ble intervjuet i fokusgrupper i perioden 2008 til 2010, mens de andre besvarte et spørreskjema om erfaringer og utfordringer i minoritetsarbeidet i perioden 2002 til 2004. Det er sosialarbeidernes perspektiv som ligger til grunn for de dataene som blir presentert.
I denne artikkelen ønsker vi å formidle sosialarbeideres erfaringer med flerkulturelt sosialt arbeid, for å bidra til at utdanningsinstitusjonene kan gi framtidige sosialarbeidere et realistisk bilde av de utfordringene de vil møte som yrkesutøvere i et flerkulturelt samfunn.
Vi starter med en skisse av hvordan ulike forståelser av sosialt arbeid med minoriteter har avløst hverandre i ulike tidsperioder fra 1950-tallet og fram til i dag. Deretter blir datagrunnlag og metodisk opplegg i de to studiene presentert. I avsnittet om funn viser vi hva sosialarbeiderne oppgir som utfordringer og kunnskapsbehov i arbeidet med etniske minoriteter. I avslutningen drøfter vi om noen av de ideologiske perspektivene som beskrives innledningsvis, kan gjenkjennes i sosialarbeidernes svar og refleksjoner om minoritetsarbeidet.

Den flerkulturelle diskursen i sosialt arbeid
Fagdebatten i sosialt arbeid i Europa og USA har i ulike tidsepoker gitt ulike svar på hva slags kunnskaper og innsikter sosialarbeidere trenger for å utføre kvalifisert sosialt arbeid med minoriteter. Heller ikke i dag er det enighet i faglitteraturen om hva som bør være de(t) sentrale perspektivet i utdanningen til sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn (Williams & Graham, 2010). Mange av de tilnærmingsmåtene som i tidligere epoker framsto som riktige svar i den ideologiske fagdebatten, er ikke lenger politisk korrekte (Boyle & Springer, 2001; Lee & Greene, 2008; Williams & Graham, 2010). Skiftet i terminologien i fagdebatten, illustrerer noen av disse vekslende tendensene (Bangstad, 2011; Berg & Ask, 2011; Lum, 2011; Garran & Rozas, 2013; Williams & Parrott, 2013). Bruk av begreper som flerkulturell forståelse, kulturkompetanse, antirasistisk sosialt arbeid, kritisk refleksjon og interseksjonalitet, representerer ulike oppfatninger av hva det er viktig å vektlegge i det sosiale minoritetsarbeidet.
I hele sosialt arbeids historie har fattigdomsbekjempelse og sosial rettferd for marginaliserte grupper vært en sentral oppgave for sosialarbeidere. Minoritetsarbeidet ble definert som sosiale ytelser til fattige og marginaliserte, enten de var innvandrere, urbefolkninger eller tilhørte majoritetssamfunnet (Garran & Rozas, 2013). Politikken overfor dem som mottok offentlige ytelser var på 1950- og 1960-tallet i sterk grad preget av en assimileringspolitikk (Tjelmeland,2003; Graham & Schiele, 2010): Minoritetene skulle tilpasse seg majoritetskulturen og gi avkall på sine tradisjoner og sitt morsmål. At også det sosiale arbeidet representerte den statlige assimileringspolitikken, ble den gang møtt med få motforestillinger i fagmiljøet (Turney, 1996).
Først på 1970-tallet finner vi eksempler på det som kan tolkes som en reaksjon på den dominerende assimileringspolitikken. Representanter for innvandrerorganisasjoner, sosialarbeidere og den politiske venstresiden begynte å kjempe for anerkjennelse av minoritetsgruppers rett til egen kultur og egetspråk. Dette førte i mange land til lovfestede rettigheter for minoriteter til opplæring i sine språk og til religionsutøvelse. På 1970-tallet fikk elever med ikke-norsk bakgrunn rett til morsmålsundervisning i norske barneskoler (Loona,1997). Et EU-direktiv fra 1977 påla medlemslandene å tilby morsmålsundervisning (EU: Rådsdirektiv av 25. juli 1977). Majoritetssamfunnet anerkjente dermed minoriteters rett til å opprettholde sine kulturelle tradisjoner. Kritikere har hevdet at dette ville føre til utvikling av parallell-samfunn med segregasjon mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsgruppene (Joppke, 2004).
Mange utdanningsinstitusjoner i sosialt arbeid fulgte opp vektlegging av minoritetsrettigheter med undervisning i flerkulturell forståelse. Det ble en målsetning for utdanningene å formidle kunnskaper om ulike minoritetsgrupper for å kvalifisere studentene til arbeidet med klienter med en annen sosial bakgrunn, andre referanserammer og andre kulturelle koder enn det studentene kjente fra sin egen oppvekst. Kulturkompetanse ble en viktig del av mange sosialarbeiderutdanninger; spesielt har dette fått stor plass i sosialarbeiderutdanningene i USA (Boyle & Springer, 2001; Lum, 2011). Også i Europa, og særlig i England, var undervisningen i flerkulturell forståelse en viktig del av kvalifiseringen av sosialarbeidere på 1970-tallet (Barker,1981). Denne undervisningen hadde et fokus på «de andre», det var det som var forskjellig fra majoritetsbefolkningen, kulturelt og sosialt, som fikk oppmerksomhet (Østby, 2008).
Den sterke vektleggingen av kulturkunnskaper i minoritetsarbeidet ble kritisert av flere forfattere som mente at fokuset på «kulturforståelse» i utdanningene svekket oppmerksomheten om de strukturelle barrierene som minoriteter ofte møter i majoritetssamfunnet (Williams & Parrott, 2013). Spesielt ble diskriminering og rasisme framhevet som viktige temaer for sosialarbeiderutdanningene. Antirasismen ga en ny retning til det sosiale arbeidet på 1970- og 80-tallet i Europa (Graham & Schiele, 2010). I England var Lena Dominelli (1997), Charles Husband (1982), Peter Corrigan og Peter Leonard (1978) innflytelsesrike talspersoner for antirasistisk sosialt arbeid. Boka The New Racism (Barker, 1981) fikk stor innflytelse på denne debatten. Også i Norge ble sosialt arbeid preget av den «engelske» konflikten mellom antirasisme og kulturforståelse som tilnærminger til minoritetsarbeidet (Østby, 2008). I dag virker dette som en unødvendig polarisert debatt. Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke temaer som rasisme og diskriminering kan kombineres med kunnskaper om andre kulturer og alternative forståelser.
Forsvar av minoritetskulturer blir ofte assosiert med multikulturalisme og et segregert samfunn (Joppke, 2004; Williams & Graham, 2010), til tross for at en av «grunnleggerne» av multikulturalismen, Will Kymlicka (1995), hevder at anerkjennelse av minoritetskulturer og forankring i egen kultur ikke hemmer, men fremmer, minoriteters integrering i majoritetssamfunnet. En annen av multikulturalismens forsvarere, filosofen Charles Taylor, framhever at anerkjennelse av minoritetskulturer er viktig for selvbilde og identitetsutviklingen til personer med minoritetsbakgrunn (Taylor, 1994; Javo, 2010; Bangstad, 2011; Bø, 2011).
På 1990-tallet ble den politisk korrekte betegnelsen i minoritetsarbeidet ikke lenger det flerkulturelle samfunn, men «mangfoldssamfunnet»/«diversity» (Williams & Parrott, 2013; Berg & Ask, 2011). Skiftet av terminologi symboliserer et ønske om en mer inkluderende fellesbetegnelse, som ikke bare fokuserer på grupper med en annen kultur og etnisitet, men som omfatter alle kategorier av minoriteter og marginaliserte grupper, enten det dreier seg om personer med funksjonshemning, religiøse eller seksuelle minoriteter.
Enkelte har vært kritiske til en felles tilnærming til så ulike former for minoritets-problematikk, og hevder at det vil føre til at antirasistisk arbeid får mindre oppmerksomhet i sosialt arbeid enn tidligere (Williams & Parrott, 2013). Kritikerne av mangfoldstilnærmingen i utdanningene vil usynliggjøre rasismen og svekke sosialarbeidernes tidligere sterke anti-rasistiske engasjement, slik blant annet Williams og Parrott mener har skjedd i England. Tidligere fokus på «de andre» som kulturbærere, med et tilsvarende ubevisst forhold til de ideologiske føringene i majoritetssamfunnet, har fra 2000-tallet blitt avløst av det vi kan tolke som en ideologisk oppvåkning i sosialt arbeid. Dette reflekteres blant annet i debatten om kritisk refleksjon i sosialt arbeid (Oltedal, 2005; Lee & Greene, 2008; Askeland, 2011). Sosialarbeideres møte med klienter med andre normer og verdier enn de selv er bærere av, har ført til erkjennelse av at sosialarbeidere også må se på seg selv som kulturbærere og representanter for majoritetskulturens dominerende verdier (Ohnstad, Rugkåsa, Ylvisaker, 2014). Parallelt med vektleggingen av en slik «refleksiv praksis», styrkes kritikken av å gi de kulturelle aspekter i minoritetsarbeidet for stor plass (se blant annet Eide, Rugkåsa & Ylvisaker, 2015).
I analysen av relasjoner mellom sosialarbeidere med majoritetsbakgrunn og minoritetsklienter, framheves nå maktforhold og privilegium som viktige aspekter å fokusere på (MacIntosh, 1989; Williams & Graham, 2010). Når maktforhold bringes inn i analysen i den norske fagdebatten i sosialt arbeid, kan en lett få inntrykk av at det som primært betones er den personlige relasjonen mellom sosialarbeider og klient; med sosialarbeideren som den som besitter makt vis-a-vis klien
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt