Sosial kapital viser til ressurser som kan bidra til livskvalitet, levekår og muligheter for endring (Briggs 1997, Putnam 2000, Woolcock 2001, Halpern 2005), og kan derfor være nyttig for å beskrive situasjonen til personer som en kan anta er marginaliserte. For mennesker i en vanskelig livssituasjon kan uformelle innsatser i de sosiale omgivelsene være vel så viktig som profesjonell hjelp (Blomquist 2009). Problem-omfanget i samfunnet er dessuten større enn profesjonelle hjelpetiltak har kapasitet til å møte. Av disse grunner er det interessant å utforske både innholdet i og betydningen av sosial kapital blant en gruppe marginaliserte. Vi legger til grunn Colemans definisjon: Sosial kapital dreier seg om nettverk og relasjoner som er nyttige for en person og som kan «brukes til å fremme egne interesser» (Coleman 1988:98). Her legger vi vekten på at relasjonene er nyttige og ikke på at aktørene bruker dem bevisst strategisk. Vi er interessert i en spesiell form for sosial kapital - nettverk og sosiale ressurser - og inkluderer ikke indikatorer på tillit, gjensidighet og sosiale normer, andre fenomener som ofte inngår i begrepet (jf. Bourdieu 1977, Putnam 1995, 2000).1) Vi søker å besvare to spørsmål: Hva slags nettverk har brukerne av Frelsesarmeens og Kirkens Bymisjons tjenester - en gruppe som vanligvis oppfattes som marginaliserte? I hvilken grad representerer deres sosiale relasjoner ressurser som kan bidra til at de kommer ut av sin vanskelige situasjon?
Undersøkelser av sosialhjelpsmottakere har vist at de har tilnærmet like mye kontakt med venner og familie som befolkningen forøvrig (Hjermstad 1989, Jonassen m.fl. 1991; Hove 1992, Seim og Hjemdal 1992, Van der Wel m.fl. 2006). Vår hypotese er at det også gjelder brukerne i denne undersøkelsen. Flere forskere legger til grunn at tilgang til sosial kapital er betinget av posisjon i den sosiale strukturen og at tilgangen til personer med høyere status er mindre for underprivilegerte grupper (Bourdieu 1986, Lin 2001b, Schultz m.fl. 2002). Vår hypotese er derfor at brukerne har mindre tilgang til personer med høyre status enn dem selv. Videre peker en rekke studier på at lav sosioøkonomisk status er forbundet med mindre tilgang til sosiale ressurser (Hall 1999, Lin 2000, Degenne m.fl. 2004, Van der Gaag og Snijders 2004a). Hypotesen er derfor at brukerne har mindre tilgang til sosiale ressurser enn befolkningen ellers. Vi antar også at brukerne har forholdsvis mer av ressurser som bidrar til å vedlikeholde deres sosiale situasjon enn ressurser som kan bringe dem videre.
Metode og data
Vi har intervjuet 80 brukere ved Fretex, Slumstasjonen (Frelsesarmeen), Bymisjonssenteret og Lønn som fortjent (Bymisjonen). Fretex driver attføringsvirksomhet finansiert av Nav med mennesker som har problemer med å fungere i en ordinær jobb. Oslo slumstasjon deler ut mat, tilbyr råd og veiledning, rekvisisjon til Fretex og en viss økonomisk støtte til daglige behov. De fleste brukerne er minstepensjonister eller arbeidsledige. Bymisjonssenteret omfatter kro, der gjestene tilbys billig mat, gratis aviser og internett, og ukentlige hverdagsmesser i Tøyenkirken. Brukerne har uføretrygd eller sosialhjelp som hovedinntektskilde. Lønn som fortjent er et lavterskel sysselsettingstiltak for rusavhengige. Brukerne får tildelt arbeidsoppgaver om morgenen og lønn samme dag.
Siden det ikke fantes registre over brukerne, var det ikke mulig å trekke ut et representativt utvalg. Personvernombudet krever at ansatte må spørre brukerne om de vil la seg intervjue før kontakt med intervjuer blir etablert. Vi lagde en standardisert prosedyre for kontaktetableringen, som stort sett ble fulgt. Alt i alt må utvalgets representativitet betraktes som ikke kjent. Det er i beste fall representativt for den type frivillige virksomheter som er med i undersøkelsen. Så langt er dette den mest omfattende intervjuundersøkelsen av brukerne av frivillige tjenester. Det finnes ingen andre kvantitative intervjuundersøkelser av brukerne av disses eller liknende organisasjoners hjelpetiltak, men Gautun, Drøpping og Fløttens (2005) og Lunds (2006) rapporter gir kunnskap om ulike trekk ved brukerne basert på ansattes registrering av kjennetegn. En drøfting av data og svarmønstre fra de fire ulike virksomhetene er gitt i Stjernø og Saltkjel (2008, se også Aaslund og Stjernø 2009).
Der det er mulig, sammenligner vi med Levekårsundersøkelsen (LKU 2002).2) Dataene fra befolkningen er aldersstandardisert, slik at analysene simulerer samme aldersfordeling i befolkningsutvalget som i vårt utvalg. Vi har begrenset utvalget i LKU 2002 til personer mellom 23 og 75 år, som tilsvarer aldersgruppa i vårt utvalg. Vi takker Kjetil van der Wel m.fl. for at vi har fått tilgang til deres data om funksjonsevnen til langtidsmottakere av sosialhjelp slik at vi på enkelte punkter kan sammenligne våre brukere med disse. I tabellene omtales disse som «sosialhjelpsmottakerne» (Van der Wel m.fl. 2006).
Annen tidligere forskning
Forskningen om sosial kapital bygger oftest på den sentrale idé at sosiale nettverk, tillit og sosiale normer er viktig for samfunnets sosiale og økonomiske utvikling. For individet utgjør familie, venner, bekjente og organisasjoner en «formue», som en kan trekke veksler på i vanskelige situasjoner for å komme seg videre i livet. Begrepet er forbundet med en rekke positive gevinster som mindre kriminalitet, økonomisk vekst, god økonomi, god helse og muligheter i arbeidsmarkedet, velferd og livskvalitet (Briggs 1997, Putnam 2000, Woolcock 2001, OECD 2001, Field 2003, Halpern 2005). Putnam (2000) fremhever at sosial kapital fremmer integrasjon gjennom å skape muligheter for samarbeid med gjensidig utbytte, også med mennesker man ikke kjenner. Andre undersøkelser har bidratt med kunnskap om kontaktmønstre, noen også sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og kontaktmønstre (Hall 1999, Degenne m.fl. 2004, Erickson 2004, Van der Gaag og Snijders 2004a).
Sammenlignende undersøkelser viser at sosial kapital finnes i ulik grad i ulike typer velferdsregimer. Mens det er mer familiebånd i Sør-Europa enn i de sosialdemokratiske velferdsregimene, er det mer sosial tillit og deltakelse i frivillige organisasjoner i de nordiske landene enn i andre typer velferdsregimer (OECD 2001, Oorschot and Arts 2005, Käärläinen og Lehtonen 2006, Sivesind 2007). I Norge, Frankrike og Tyskland oppgir folk oftere at de hjelper andre enn i andre land (Käärläinen og Lehtonen 2006).
Begrepet sosial kapital er ikke brukt i mange norske undersøkelser, men flere belyser det indirekte gjennom fokus på sosiale nettverk og det sivile samfunn. Noen undersøkelser belyser både nettverk og ulike former for sosial støtte som respondentene får av f
