Regjeringens virkemidler for å få kulturlivet i gang etter koronakrisen kan ikke tolkes på annen måte enn at man ønsker å ta livet av kunstnerdrevne bedrifter som Barnas Musikkteater. Det bedrives både før og etter krisen en sterk konkurransevridning i favør av statens egen formidlingsordning for barn, DKS.
Slutten for de frittstående kulturprodusentene
Da Trine Skei Grande var kulturminister uttalte hun til pressen at hun ønsket å sikre et kulturtilbud til de yngste barna. I Periskop sa hun at hun ikke var avvisende til å utvide Kulturtankens mandat til også å gjelde barnehagebarna. Alle signaler Barnas Musikkteater har fått fra departement, fylker og kommuner tyder på at det er dette som kommer til å skje - Kulturtanken og DKS vil i framtida få ansvar for kulturtilbudet til de yngste.
Den dagen dette blir virkelighet, går samtlige frittstående tilbydere av kulturopplevelser for barn konkurs. Man kan ikke selge forestillinger til et marked som får dem gratis fra en annen tilbyder. Når det offentlige tilbudet koster mer enn det dobbelte av det private, på skattebetalernes regning, blir situasjonen absurd.
DKS koster mer enn dobbelt så mye som Barnas Musikkteater
DKS kostet skattebetalerne 142,33 kroner per kulturopplevelse per barn i 2017, ifølge DKS' årsrapport for 2017. Vårt tilbud koster 65,38 kroner per kulturopplevelse per barn, altså 46 prosent av den statlige kostnaden. Hvis man omfordeler dagens DKS-budsjett til en tilsvarende formidlingsform som vi bruker i Barnas Musikkteater, kan samtlige 283 000 norske barnehagebarn få fire kulturopplevelser per år, uten at det vil koste staten en krone mer enn kulturtilbudet til skolene allerede gjør per i dag. Midlene kan kanalis