Hva gjør de kollegaene vi liker å omgås, og hva gjør de som vi ikke liker? Hva er god tilbakemeldingskultur, hvorfor er det viktig og hvordan kan det legges til rette for at det blir lettere å gi og ta tilbakemelding blant kollegaer i et arbeidsmiljø?
Den gode kollegaen
«De fleste vil nok foretrekke harmoni fremfor konflikt, fred fremfor ufred og enighet fremfor uenighet.» Skau (2)
Funn i min studie viser at det er overaskende enkelt å være en god kollega. Det handler om å se omgivelsene, være oppmerksom på de rundt oss. Et «hei» om morgenen og positivitet er det som skal til. Flertallet av informantene studien har observert, eller vært deltakende i konflikt. Det er en lik oppfatning av hva som er positiv atferd i et arbeidsmiljø. Vi ønsker å unngå konflikter, men allikevel er det altså slik at de fleste arbeidsmiljøer har personer som påvirker miljøet negativt.
Hvis vi alle er enige om hva som er positiv og negativ atferd, hvorfor er det så mange som opplever konflikt med bakgrunn i hvordan kollegaer oppfører seg? Kan vi ikke bare velge å være positive?
Selvinnsikt og selvutsikt
Hvem er de kollegaene, de som ikke «vet å oppføre seg»?
En forklaring er at vi ikke er klar over at vår atferd oppfattes på den måten mottakeren oppfatter det vi kommuniserer. Haaland og Dale (3) bruker begrepet «selvforståelse» om summen av selvinnsikt, selvutsikt og selvregulering. De fleste har nok en forståelse av hva som menes med selvinnsikt, men begrepet selvutsikt dreier seg om å se forskjellen på bildet man har av seg selv og det inntrykket andre har. Dale benytter dette begrepet i lederutvikling, og det handler om at ledere må bruke tilbakemeldinger for å bedre selvutsikten. Stikkordet er tilbakemelding. Uten tilbakemelding, ingen selvutsikt.
Det at selvutsikt som begrep i stor grad omtales i lederutvikling, er ikke så rart, lederen er som regel den alle har en mening om. Temaet i min masteroppgave er nettopp å utvikle et selvledende miljø, altså gj
