Politiforum
30.01.2020
Få av årets bøker selger året etter. Noen svært få blir lest to-tre generasjoner senere. Arthur Omres «Smuglere» er en av dem.
Forfatteren Arthur Omre skrev to bøker som fortsatt lever; «Smuglere» i 1936 og «Flukten» i 1937. «Smuglere» har Forbudstiden (1916 -1927), med forbudet mot brennevin og hetvin, som tidskulisse.
Forfatteren er en person som selv hadde vært smugler. Hovedpersonen i «Smuglere» var som Omre en fallert entreprenør som tjente bra i de gode årene under og like etter den første verdenskrig, for deretter å tape da nedgangstidene begynte:
«Jeg har lånt på alle mulige og nesten lovlige måter. Alle de vanlige fiksfakserier har jeg tydd til. Og så har jeg brukt dem om igjen. Og om igjen. De siste bygningene er belånt til langt over pipen. Og alltid har jeg tenkt at nå retter det sig. Men det har ikke rettet sig. Det er stadig blitt verre ... Jeg er håpløst ferdig.»
En kjent bakgrunn for en viss type smuglere. Men med den forskjell at Omres mann startet fra bunnen av igjen, i motsetning til næringsdrivende som har begynt direkte som storsmuglere eller spritgrossister, med firmaer som cover for import og distribusjon.
Den første jobben var «tilfeldig» i den forstand at smugleren Karl kom med et tilbud om å kjøre en billast med sprit.
«Min misère har han god greie på.» Jobben virket grei.
«Jeg har ... ikke sett hvor bilen kommer fra, den andre chauføren har ikke sett hvor lasten er havnet. Han vet ikke hvem jeg er. En meget grei ordning.»
Men egentlig en «letter» - jobb som nybegynneren ble lurt til. Karl foreslo flere jobber,
Gå til medietForfatteren er en person som selv hadde vært smugler. Hovedpersonen i «Smuglere» var som Omre en fallert entreprenør som tjente bra i de gode årene under og like etter den første verdenskrig, for deretter å tape da nedgangstidene begynte:
«Jeg har lånt på alle mulige og nesten lovlige måter. Alle de vanlige fiksfakserier har jeg tydd til. Og så har jeg brukt dem om igjen. Og om igjen. De siste bygningene er belånt til langt over pipen. Og alltid har jeg tenkt at nå retter det sig. Men det har ikke rettet sig. Det er stadig blitt verre ... Jeg er håpløst ferdig.»
En kjent bakgrunn for en viss type smuglere. Men med den forskjell at Omres mann startet fra bunnen av igjen, i motsetning til næringsdrivende som har begynt direkte som storsmuglere eller spritgrossister, med firmaer som cover for import og distribusjon.
Den første jobben var «tilfeldig» i den forstand at smugleren Karl kom med et tilbud om å kjøre en billast med sprit.
«Min misère har han god greie på.» Jobben virket grei.
«Jeg har ... ikke sett hvor bilen kommer fra, den andre chauføren har ikke sett hvor lasten er havnet. Han vet ikke hvem jeg er. En meget grei ordning.»
Men egentlig en «letter» - jobb som nybegynneren ble lurt til. Karl foreslo flere jobber,
