Der leverte han en analyse av tiltakene som ble satt inn i Norge under pandemien, og av utfordringene som vårt politiske og rettslige system stod overfor.
- En kombinasjon av folk drevet av frykt og politikere med behov for å vise handlekraft, er farlig. Den kombinasjonen hadde vi i noen korte uker. Det vi har lært av dette, er at heller ikke vi, i vårt stabile demokrati, er uberørt av denne type situasjoner, sa Graver under lanseringen.
Da forslaget til koronalov kom var han blant juristene som skrev høringssvar til hasteloven og deltok i «minihøringen» på Stortinget. Etter det såkalte «juristopprøret» ble det vedtatt en vesentlig moderert koronalov med flere begrensninger enn det regjeringen hadde foreslått.
I sommer fikk Graver UiOs formidlingspris for sitt tydelige og modige forsvar for rettsstaten gjennom flere år. Nå i høst er han vinneren av Akademikerprisen. Her blir Gravers bidrag til den offentlige debatten om både kriseloven, EØS-skandalen og ansettelsen av ny daglig leder for Norges Bank Investment Management trukket frem.
- Graver er en rollemodell for andre akademikere. Som forsker og formidler bringer han frem ny kunnskap, utfordrer etablerte sannheter og viser betydningen av akademikere for politikk og samfunn, sa juryleder Merete Nilsson da vinneren ble kjent.
- Bekymrer det deg at lovgivningsprosessen bak regjeringens forslag til koronalov ble holdt hemmelig?
- Jeg var veldig overrasket over at det gikk an. Alt var ganske kaotisk i de innledende fasene i begynnelse av mars. Kommunenes tiltak overfor psykisk utviklingshemmede er jo et eksempel på det. Noe som er typisk ved hendelser som dette, er at systemet overreagerer og at de normale mekanismene som skal sikre rettsstatsverdier og rettssikkerhet kobles ut.
- Egentlig burde jeg ikke vært overrasket, men jeg ble det likevel over å se det hos oss. Både ved at dette ble forberedt uten offentlighet, men også ved at det ble lagt til rette for en behandling i stortinget uten offentlig debatt.
- Inntil 90 prosent av rettssakene ble utsatt da domstolene stengte 12. mars. Saksavviklingen varierte, og i en periode avhengte borgerens tilgang til domstolene av hvor i landet man bodde. Hvordan håndtere domstolene pandemien da det kokte som verst, mener du?
