Ren Mat
18.12.2018
Produksjonsdyrene på norske bondegårder er i verdensklasse på de fleste områder: Dyrene har lite sykdommer, og trenger sjelden antibiotika, de har gode genetiske egenskaper, besetningene er relativt små og de gir oss trygge matprodukter. Men er det bra nok?
VETERAN INNEN FRILANDSGRIS
- SER DU DISSE FIRE HJERTENE med tallene 1 til 4 i? Nestoren innen økologisk frilandsgris i Norge, Heinrich Jung i Åsnes, peker på en reklamepamflett for Gildes kampanje Griseløftet. Den gjennomsnittlige matkunden - deg og meg - har blitt stadig mer opptatt av dyrevelferd når vi handler mat. Det ønsker også vår desidert største markedsfører av kjøttvarer å forholde seg til. Vi ber Jung om å vurdere dette tiltaket for å vinne kampen om ribbekundene før jul. Griseløftet er på produktene visualisert med noe som framstår som en merkeordning, og består av en skala fra 1 til 4 i form av hjerter forsynt med en nummerverdi. Edelgrisen er tildelt nest beste nivå 3, mens EU-grisen og den «vanlige» norske er på henholdsvis nivå 1 og 2. Helt på toppen av kvalitetsskalaen rager utegrisen, på nivå 4. Ha! Gilde innrømmer altså at utegrisen er best?
HEINRICH ER LIKEVEL KRITISK. - Du ser at de fire hjertene har like stor innbyrdes avstand, som om skalaen er jevnt stigende. Det er bare tull, vet du. I virkeligheten burde utegrishjertet være helt her borte. Heinrich tegner et hjerte med fingeren på bordet, godt utenfor Gildebrosjyren. - Så stor forskjell er det på konvensjonelt grisehold og frilandsgrisen.
Jung peker på de enkelte punktene i klassifiseringen. - Å øke plassen i bingen til hvert griseindivid med 15 % blir ikke så imponerende, hvis utgangspunktet er så lite som 0,9 kvadratmeter ...
Han mener likevel at det er bra at Gilde ønsker å snakke om dyrevelferd, men mener at det er langt igjen til mål. Å produsere billig mat i store volumer og samtidig sørge for god dyrevelferd, blir som å stå i spagaten, mener Heinrich.
- Min far pleide å si at du kan ikke være litt gravid, sier han med en latter, og legger til;
- Det er veldig mye godt konvensjonelt grisehold i Norge, og økologisk produksjon og frilandsgrisehold har også sider ved seg som må forbedres. Utfordringen for regelverkene til Debio, Nyt Norge og andre, er at rigide regler er svært vanskelige å definere godt nok. Til syvende og sist må du selv definere hvilke etiske holdninger du skal ha i driften.
HAN ØNSKER Dyrevernalliansens nye merkeordning velkommen.
- Da er de tydelige på at de ikke har som agenda å avskaffe produksjonsdyrene, sier Jung. Han peker mot tre svære dundrer med smågriser springende mellom beina på seg.
- Se på disse flotte purkene her ute på beitet. Ved at vi lar dem få grisunger, med naturlig inseminasjon og alt, så gir vi dem et ordentlig liv på dyrets egne premisser. Ungene blir slaktegris, de aller fleste av dem, men uten slakt ville heller ikke purka være i live. Vi kan godt se på grisen på samme måte som vi vurderer en bikube, ikke bare som individer, men at hele populasjonen er som ett individ. Jeg ønsker å la purkestammen leve evig, og da hører slakting med som en naturlig beskatning av grisen, mener bonden.
HEINRICH UTFORDRER I
Gå til mediet- SER DU DISSE FIRE HJERTENE med tallene 1 til 4 i? Nestoren innen økologisk frilandsgris i Norge, Heinrich Jung i Åsnes, peker på en reklamepamflett for Gildes kampanje Griseløftet. Den gjennomsnittlige matkunden - deg og meg - har blitt stadig mer opptatt av dyrevelferd når vi handler mat. Det ønsker også vår desidert største markedsfører av kjøttvarer å forholde seg til. Vi ber Jung om å vurdere dette tiltaket for å vinne kampen om ribbekundene før jul. Griseløftet er på produktene visualisert med noe som framstår som en merkeordning, og består av en skala fra 1 til 4 i form av hjerter forsynt med en nummerverdi. Edelgrisen er tildelt nest beste nivå 3, mens EU-grisen og den «vanlige» norske er på henholdsvis nivå 1 og 2. Helt på toppen av kvalitetsskalaen rager utegrisen, på nivå 4. Ha! Gilde innrømmer altså at utegrisen er best?
HEINRICH ER LIKEVEL KRITISK. - Du ser at de fire hjertene har like stor innbyrdes avstand, som om skalaen er jevnt stigende. Det er bare tull, vet du. I virkeligheten burde utegrishjertet være helt her borte. Heinrich tegner et hjerte med fingeren på bordet, godt utenfor Gildebrosjyren. - Så stor forskjell er det på konvensjonelt grisehold og frilandsgrisen.
Jung peker på de enkelte punktene i klassifiseringen. - Å øke plassen i bingen til hvert griseindivid med 15 % blir ikke så imponerende, hvis utgangspunktet er så lite som 0,9 kvadratmeter ...
Han mener likevel at det er bra at Gilde ønsker å snakke om dyrevelferd, men mener at det er langt igjen til mål. Å produsere billig mat i store volumer og samtidig sørge for god dyrevelferd, blir som å stå i spagaten, mener Heinrich.
- Min far pleide å si at du kan ikke være litt gravid, sier han med en latter, og legger til;
- Det er veldig mye godt konvensjonelt grisehold i Norge, og økologisk produksjon og frilandsgrisehold har også sider ved seg som må forbedres. Utfordringen for regelverkene til Debio, Nyt Norge og andre, er at rigide regler er svært vanskelige å definere godt nok. Til syvende og sist må du selv definere hvilke etiske holdninger du skal ha i driften.
HAN ØNSKER Dyrevernalliansens nye merkeordning velkommen.
- Da er de tydelige på at de ikke har som agenda å avskaffe produksjonsdyrene, sier Jung. Han peker mot tre svære dundrer med smågriser springende mellom beina på seg.
- Se på disse flotte purkene her ute på beitet. Ved at vi lar dem få grisunger, med naturlig inseminasjon og alt, så gir vi dem et ordentlig liv på dyrets egne premisser. Ungene blir slaktegris, de aller fleste av dem, men uten slakt ville heller ikke purka være i live. Vi kan godt se på grisen på samme måte som vi vurderer en bikube, ikke bare som individer, men at hele populasjonen er som ett individ. Jeg ønsker å la purkestammen leve evig, og da hører slakting med som en naturlig beskatning av grisen, mener bonden.
HEINRICH UTFORDRER I
