Større verktøykasse
Ett av FYSIOPRIMs mål var å etablere metoder og verktøy for systematisk og standardisert registrering av data relevant for klinisk praksis. Et annet hovedmål var å skape ny kunnskap om og for klinisk praksis. Flere FYSIOPRIM-artikler har sett på standardiserte måleinstrumenter, og hvilke instrumenter som egner seg spesielt godt i klinisk praksis. Man har lagt til rette for å gjøre klinikere kjent med de begrensningene ulike instrumenter har, noe som kan gjøre sitt til at fysioterapeuter kan bruke verktøy til de formål som er best egnet.
Forskere har validitetstestet, reliabilitetstestet og funnet referanseverdier for bruk i klinikken. Fellesnevneren er ønsket om gode måleredskaper for å måle effekt av aktivitet og øvelser for ulike pasientgrupper. Listen over artikler som har tatt for seg en rekke måleredskaper er lang, og ny kunnskap om bruken (og ikke-bruken) av måleredskaper til ulike pasientgrupper er skapt. For at klinikere skal nyttiggjøre seg av denne typen måleredskaper i sin praksis, har FYSIOPRIM også kommet opp med ulike e-verktøy, der tanken er at slike måleredskaper skal kunne benyttes på en enkel og effektiv måte i praksis til det beste for pasienter, for så at man skal kunne bruke dataene innen forskning på et senere tidspunkt.
Elektroniske verktøy for bruk i klinisk praksis er elsket og hatet, noe FYSIOPRIM på mange måter har fått bekreftet. Det er ikke gitt at klinikere tar seg tid til å bruke apper eller registrere pasientdata elektronisk i nye former og fasonger sånn helt uten videre. Forskere i FYSIOPRIM har funnet at det handler om at klinikerne må føle et eierskap til slike verktøy. Samtidig er det nok viktig at man ser en klar nytteverdi i bruken av dem - i en ellers hektisk hverdag.
Samhandling og hospitering
Et uttalt mål for FYSIOPRIM var å skape grunnlag for varige samarbeidsmiljøer, ved å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom klinikere i primærhelsetjenesten og forskningsmiljøer. Man utviklet derfor på et tidlig stadium en hospiteringsordning, der seks avtalefysioterapeuter fikk jobbe 80 prosent klinisk og 20 prosent forskningsbasert for FYSIOPRIM.
Tilbakemeldingene på denne modellen har vært gode fra alle kanter. Spørsmålet nå er om denne typen samhandling kan fortsette, nå som prosjektet avsluttes. Som oftest behøves økonomisk stimuli for å lykkes innen denne typen organisering - midler man har hatt tilgjengelig i alle disse årene. Dersom det ikke dukker opp midler annenstedsfra til denne typen organisering i tiden som kommer, kan dette gode samarbeidet forsvinne like raskt som det dukket opp.
De høye ambisjonene
FYSIOPRIMs mål har vi vært inne på. Vi har også fått innblikk i Fysiofondets ambisjoner på vegne av dette prosjektet. Her dukker det opp flere interessante punkter: Har grunnlaget for bedre pasientforløp blitt bedre som følge av FYSIOPRIM? Har
