Eline Thornquist har mye på lager når hun blir bedt om å si litt om hvordan hun tenker fysioterapien ligger an i dag. Budskapet om at sykelighet må settes inn i en samfunnsramme, kommer raskt fram. Thornquist tenker at fysioterapeuter lett kan bli moraliserende overfor inaktive pasienter uten å trekke inn samfunnsutviklingen.
- Det er ikke så mye naturlig bevegelse i hverdagen lenger, derfor ender vi i stedet med en tanke om at «alle skal ha trening». Pasientene føler nærmest at de må unnskylde seg hvis de ikke trener med utstyr eller i treningsstudio. Fysioterapeuter bør utvide feltet og ha flere aktiviteter å tilby - vi har mye flott natur å bruke i Norge. Og hva med hverdagsaktiviteter eller aktiviteter preget av lek? sier hun, der hun svinger på en huske utenfor huset i fjellsiden opp mot Fløien i Bergen.
Thornquist forteller entusiastisk om en gruppetrening hvor hun ba pasienter i 70-årene om å gjøre ting de ikke hadde gjort siden de var barn, og hvor befriende det virket inn på stemningen og på deltakerne.
Må ta på pasientene
På kort tid er vi over på debatten om hands-on/hands-off.
- Noen fysioterapeuter tror at det å ta på pasientene er passiviserende, at det bare er øvelser og trening som er aktiviserende. Der er jeg helt uenig. Det dreier seg ikke om massasje, men hendenes betydning som en integrert del av behandlingen - for å gi støtte, berolige, tøye vev, lede og stimul
