Fysioterapeuten
30.09.2020
Hun advarer mot fysioterapeuter som ikke tar på pasienten eller som glemmer at hvile er restitusjon, og ledere som nedvurderer det fagspesifikke ved fysioterapeuter. Møt Eline Thornquist.
HUN beskrives av andre som fysioterapeut med stor F og akademiker med stor A, og de sier hun er bredt skolert. Og viktig for utviklingen av allmenn og psykomotorisk fysioterapi.
Eline Thornquist har mye på lager når hun blir bedt om å si litt om hvordan hun tenker fysioterapien ligger an i dag. Budskapet om at sykelighet må settes inn i en samfunnsramme, kommer raskt fram. Thornquist tenker at fysioterapeuter lett kan bli moraliserende overfor inaktive pasienter uten å trekke inn samfunnsutviklingen.
- Det er ikke så mye naturlig bevegelse i hverdagen lenger, derfor ender vi i stedet med en tanke om at «alle skal ha trening». Pasientene føler nærmest at de må unnskylde seg hvis de ikke trener med utstyr eller i treningsstudio. Fysioterapeuter bør utvide feltet og ha flere aktiviteter å tilby - vi har mye flott natur å bruke i Norge. Og hva med hverdagsaktiviteter eller aktiviteter preget av lek? sier hun, der hun svinger på en huske utenfor huset i fjellsiden opp mot Fløien i Bergen.
Thornquist forteller entusiastisk om en gruppetrening hvor hun ba pasienter i 70-årene om å gjøre ting de ikke hadde gjort siden de var barn, og hvor befriende det virket inn på stemningen og på deltakerne.
Må ta på pasientene
På kort tid er vi over på debatten om handson/hands-off.
- Noen fysioterapeuter tror at det å ta på pasientene er passiviserende, at det bare er øvelser og trening som er aktiviserende. Der er jeg helt uenig. Det dreier seg ikke om massasje, men hendenes betydning som en integrert del av behandlingen - for å gi s
Gå til medietEline Thornquist har mye på lager når hun blir bedt om å si litt om hvordan hun tenker fysioterapien ligger an i dag. Budskapet om at sykelighet må settes inn i en samfunnsramme, kommer raskt fram. Thornquist tenker at fysioterapeuter lett kan bli moraliserende overfor inaktive pasienter uten å trekke inn samfunnsutviklingen.
- Det er ikke så mye naturlig bevegelse i hverdagen lenger, derfor ender vi i stedet med en tanke om at «alle skal ha trening». Pasientene føler nærmest at de må unnskylde seg hvis de ikke trener med utstyr eller i treningsstudio. Fysioterapeuter bør utvide feltet og ha flere aktiviteter å tilby - vi har mye flott natur å bruke i Norge. Og hva med hverdagsaktiviteter eller aktiviteter preget av lek? sier hun, der hun svinger på en huske utenfor huset i fjellsiden opp mot Fløien i Bergen.
Thornquist forteller entusiastisk om en gruppetrening hvor hun ba pasienter i 70-årene om å gjøre ting de ikke hadde gjort siden de var barn, og hvor befriende det virket inn på stemningen og på deltakerne.
Må ta på pasientene
På kort tid er vi over på debatten om handson/hands-off.
- Noen fysioterapeuter tror at det å ta på pasientene er passiviserende, at det bare er øvelser og trening som er aktiviserende. Der er jeg helt uenig. Det dreier seg ikke om massasje, men hendenes betydning som en integrert del av behandlingen - for å gi s
