I skolen
07.09.2019
På den nye internasjonale dialogskolen sitter jødiske elever fra Israel side om side med palestinere fra Vestbredden i klasserom fylt med elever fra hele verden - fra mange av verdens vanskeligste konfliktområder.
Journalist. Han har de siste 25 årene rapportert om Israel og Midtøsten med fast base i Tel Aviv.
GIVAT HAVIVA: - Det handler om identitet. Om å kjenne seg selv og vite hvem man er, for bare på den måten kan man være åpen for å lytte til andre og forstå deres synspunkter, sier Nurit Gery.
Dette lyder som en banalitet når man lever i en trygg, norsk hverdag, men slike ting er ikke alltid en selvfølge når man lever midt i en konfliktsone. Da trengs det dialog og selvforståelse, og det var noen av de tanker som gjorde seg gjeldende, da Nurit Gery og en gjeng likesinnede ildsjeler bestemte seg for å etablere en ny internasjonal skole, som skal jobbe for mellomfolkelig forståelse.
Vi er på besøk i Givat Haviva, som er et kurssenter eid av den israelske kibbutzbevegelsen. Det ligger nord i Israel, hvor jøder og palestinere bor tett sammen. Her har man gjennom 70 år forsøkt å skape dialog og forståelse mellom israelere og palestinere, men dels er det aktiviteter som har funnet sted «utenfor huset» og dels har man gang på gang konstatert at det er de samme to parter som sitter og endevender de samme problemene.
- Derfor valgte vi å etablere en internasjonal videregående skole her på stedet, forklarer Nurit Gery.
- Vi har fasilitetene og vi ville gjerne skape et langt forløp, hvor vi kan sette dialogen i perspektiv på en helt ny måte, samtidig med at vi utdanner framtidas ledere.
Elever fra mange land
Da vi kommer på besøk er den nye videregående skolen akkurat i ferd med å avslutte det første skoleåret. Resultatene er lovende. Skolen åpnet med de første 55 elevene høsten 2018. Høsten 2019 begynner neste kull, og da kommer samlet elevtall opp i 120.
Sammensetningen av de 55 første elevene gjenspeiler hele skolens filosofi. En fjerdedel av dem er jødiske israelere, en fjerdedel er israelske arabere eller palestinere fra Vestbredden, og resten, hvilket vil si halvparten av elevene, kommer fra resten av verden.
- For meg har det vært en utrolig øyeåpner, sier Ariel, som er jødisk israeler.
Hennes bakgrunn er klassisk israelsk venstrefløy, og grunnskolen gjennomførte hun på en alternativ skole, hvor jøder og arabere undervises sammen. Men selv om hun derfor er vant til dialog har det vært en annen opplevelse, fordi dialogen har hatt helt nye former. Vi m�
Les opprinnelig artikkelGIVAT HAVIVA: - Det handler om identitet. Om å kjenne seg selv og vite hvem man er, for bare på den måten kan man være åpen for å lytte til andre og forstå deres synspunkter, sier Nurit Gery.
Dette lyder som en banalitet når man lever i en trygg, norsk hverdag, men slike ting er ikke alltid en selvfølge når man lever midt i en konfliktsone. Da trengs det dialog og selvforståelse, og det var noen av de tanker som gjorde seg gjeldende, da Nurit Gery og en gjeng likesinnede ildsjeler bestemte seg for å etablere en ny internasjonal skole, som skal jobbe for mellomfolkelig forståelse.
Vi er på besøk i Givat Haviva, som er et kurssenter eid av den israelske kibbutzbevegelsen. Det ligger nord i Israel, hvor jøder og palestinere bor tett sammen. Her har man gjennom 70 år forsøkt å skape dialog og forståelse mellom israelere og palestinere, men dels er det aktiviteter som har funnet sted «utenfor huset» og dels har man gang på gang konstatert at det er de samme to parter som sitter og endevender de samme problemene.
- Derfor valgte vi å etablere en internasjonal videregående skole her på stedet, forklarer Nurit Gery.
- Vi har fasilitetene og vi ville gjerne skape et langt forløp, hvor vi kan sette dialogen i perspektiv på en helt ny måte, samtidig med at vi utdanner framtidas ledere.
Elever fra mange land
Da vi kommer på besøk er den nye videregående skolen akkurat i ferd med å avslutte det første skoleåret. Resultatene er lovende. Skolen åpnet med de første 55 elevene høsten 2018. Høsten 2019 begynner neste kull, og da kommer samlet elevtall opp i 120.
Sammensetningen av de 55 første elevene gjenspeiler hele skolens filosofi. En fjerdedel av dem er jødiske israelere, en fjerdedel er israelske arabere eller palestinere fra Vestbredden, og resten, hvilket vil si halvparten av elevene, kommer fra resten av verden.
- For meg har det vært en utrolig øyeåpner, sier Ariel, som er jødisk israeler.
Hennes bakgrunn er klassisk israelsk venstrefløy, og grunnskolen gjennomførte hun på en alternativ skole, hvor jøder og arabere undervises sammen. Men selv om hun derfor er vant til dialog har det vært en annen opplevelse, fordi dialogen har hatt helt nye former. Vi m�
