Noen land har dødsstraff for sex mellom likekjønnede. I andre land blir homofile utsatt for æresdrap. Det er ikke uten grunn at seksuell orientering gir grunnlag for asyl. Men du skal helst være den rette typen skeiv for å motta beskyttelse.
- Den riktige typen skeiv er en som er villig til å leve ut sin seksuelle orientering åpent og offentlig, ifølge UDIs retningslinjer. Om du frivillig vil skjule din seksuelle orientering, for eksempel av hensyn til familien, da har du ikke rett på beskyttelse, sier Deniz Akin.
Hun er i sluttspurten av en doktoravhandling om Norges behandling av ikke-heteroseksuelle - eller skeive - asylsøkere. Som forsker har hun sett på lovverket, og intervjuet både saksbehandlere hos UDI og asylsøkere hun kom i kontakt med gjennom interesseorganisasjonen Skeiv Verden.
Lite antall
Hvert år søker rundt 70 personer asyl i Norge på grunnlag av sin seksuelle orientering. Totalt søker rundt 10 000 personer asyl i Norge hvert år (drøyt 31 000 i 2015). Dermed er det kun en svært liten gruppe som baserer søknaden på seksuell orientering.
- Mange vet ikke engang at dette gir grunnlag for asyl. I tillegg kan det være vanskelig å snakke om. Det oppleves som privat, sier Akin.
UDI har en annen oppfatning av situasjonen. Fungerende områdeleder Nina Ø. Skaugvolldal sier at de opplever at det er godt kjent at seksuell orientering kan gi grunnlag for beskyttelse. UDI mener for øvrig de gjør hva de kan for å ta hensyn til at folk er forskjellige. Les hele UDIs svar her.
Forfølgelsesfare sentralt
Regelverket følger en trinn-for-trinn-metode i behandlingen av disse søkerne. En homofil asylsøker må sannsynliggjøre at han er, eller oppfattes som homofil. I tillegg må det være grunn til å tro at vedkommende står i fare for forfølgelse i hjemlandet. UDI får informasjon om lovgivning og praksis i andre land gjennom en rekke ulike kilder, men den kan være mangelfull, påpeker Akin.
Deniz Akin har forsket på
