LO-Aktuelt
08.03.2017
Tariffkrav er lite populært i mange frisørsalonger. Både hos sjefen og hos mange ansatte.
Katrine hadde jobbet som lærling i to år og tatt svennebrevet da hun i 2014 ble ansatt i en salong nordpå. Salongen lå i et kjøpesenter og fulgte derfor senterets åpningstider. De endte opp med å jobbe altfor mye. Katrine og hennes ni kolleger vekslet mellom å jobbe en normaluke med 9-16jobb, og en languke med arbeidstid 9-20 inkludert lørdag. For dette fikk hun ikke betalt noe overtid.
Katrine fikk også beskjed om å ta med seg arbeid hjem. For eksempel å tegne ut frisyrer. Det ble forventet at hun gjorde dette gratis.
I læretida hadde Katrine meldt seg inn i Frisørenes Fagforening i Fagforbundet. Med forbundet i ryggen fikk hun organisert åtte av ti ansatte. De valgte Katrine som tillitsvalgt. Høsten 2015 meldte de inn tariffkravet.
Det var da det skar seg, forteller Katrine.
Mens hun var på kurs med fagforeningen, holdt daglig leder et personalmøte. Temaet var Katrine og alt bråket hun hadde stelt i stand. Katrine gikk helt over styr, mente sjefen. Det var ikke noen vits i å kreve overtid bare fordi man jobbet en halvtime over. Mange ville kalt dette et forsøk på sp
Les opprinnelig artikkelKatrine fikk også beskjed om å ta med seg arbeid hjem. For eksempel å tegne ut frisyrer. Det ble forventet at hun gjorde dette gratis.
I læretida hadde Katrine meldt seg inn i Frisørenes Fagforening i Fagforbundet. Med forbundet i ryggen fikk hun organisert åtte av ti ansatte. De valgte Katrine som tillitsvalgt. Høsten 2015 meldte de inn tariffkravet.
Det var da det skar seg, forteller Katrine.
Mens hun var på kurs med fagforeningen, holdt daglig leder et personalmøte. Temaet var Katrine og alt bråket hun hadde stelt i stand. Katrine gikk helt over styr, mente sjefen. Det var ikke noen vits i å kreve overtid bare fordi man jobbet en halvtime over. Mange ville kalt dette et forsøk på sp
