De siste ukene har land etter land stengt ned. Folk har blitt sendt hjem fra skole og jobb og fått beskjed om å holde seg inne. Det er innført karantene og portforbud og straff for å bryte reglene. Grenser er stengt og alle arrangementer med mange mennesker avlyst eller forbudt.
Sivilsamfunnet utfordres praktisk og politisk når samfunnet stenges ned, under kontroll av myndighetene, for å redde liv og hindre spredning av korona-viruset.
Mistet virkemidler
Folk og deres organisasjoner har mistet mange av sine vanlige arbeidsmetoder og virkemidler. De kan ikke treffes fysisk for å planlegge, diskutere strategier, enda mindre demonstrere. Dette skjer etter at vi i hele fjor opplevde massive protester i mange land mot økende ulikhet og vanstyre. I mars i år gjorde kvinnedagen inntrykk.
Kvinner over hele Latin-Amerika gikk ut i gatene med sine grønne skjerf, som symboliserer krav om likestilling og legalisering av abort. Sett på bilder, virket marsjene i Santiagos gater uendelig lange. Dagen etter trakk kvinner i Chile og Mexico seg bort fra gatene, de gikk til streik, og viste på den måten hvor viktige kvinner er hjemme og i arbeidslivet. De hadde fått nok av vold, overgrep og urett. I mars var nye streiker og protester for fred og mot regjeringens politikk planlagt i Colombia, som en oppfølging etter de massive
