Fagpressenytt

Det første kullet av såkalte digital natives - digitale innfødte - startet sine siviløkonomstudier høsten 2011 - og er nå på vei ut i arbeidslivet. Er de forberedt på det arbeidslivet som venter? Har utdanningsinstitusjonene klart å levere relevante kandidater? Dette kullet er det første som har vokst opp med internett, og som ikke vet hvordan det er å leve uten. For dagens studenter er normalen å søke kunnskap gjennom nettet, utvikle relasjoner og nettverk gjennom nettet, og å benytte digitale samhandlingsverktøy for å produsere ny kunnskap. De opplever det ikke som unormalt å chatte med en robot - ei heller på kurset sitt: 3 000 studenter på et strategikurs på BI fikk høsten 2016 møte en robotassistent i kursrommet sitt på nett. De digitale innfødte lærer på måter som gjør at tradisjonell foreleserpraksis settes på prøve.
Ikke bare lærer den nye generasjonen på andre måter, de har også behov for annen type kompetanse for å kunne bidra i et arbeidsliv som preges av globalisering, mobilitet, internasjonalisering og digitalisering. I dagens arbeidsliv er kunnskap lett tilgjengelig, og informasjonsmengden øker eksponentielt og er i stor grad gratis. Evnen til å orientere seg i vår digitale globale verden blir en nødvendig og kritisk kompetanse for å lykkes i arbeidslivet. Digitalisering av samfunnet og automatisering av jobber er ikke lenger science fiction. Hvordan ser vi at dette berører studentene i våre utdanningsløp?

Å LÆRE I EN DIGITAL TID
I forbindelse med strategirapporten BI2020 Nye undervisningsformer og ny teknologi ble det utarbeidet tre scenarioer om fremtidens læringsformer ved BI. Disse representerer fremtidsbilder som tar inn over seg de virkelig sentrale endringene som folder seg ut i våre omgivelser (ofte referert til som disrupsjon). Scenarioene er troverdige nok til at de kan tas på alvor, samtidig som de peker mot en fremtid som er annerledes enn nåtiden. Dette gjør at de stimulerer til nye tanker og fremtidsrettet handling hos oss alle. Målet med å utarbeide scenarioene har ikke vært å gjette riktig om fremtiden, men å styrke fremtidsberedskapen, slik at vi tenker og handler så klokt og fremsynt som mulig. Alle de tre scenarioene som er utarbeidet, representerer en del av vår fremtid, og alle eksisterer til en viss grad i dag. Les om de tre scenarioene i faktaboksene.
Vi ser noen fellestrekk på tvers av de tre scenarioene:

• Digitale kanaler gjør det mulig for alle å få tilgang til kunnskap, uten å måtte gå via en foreleser og en utdanningsinstitusjon. Digital teknologi muliggjør fleksibilitet i tid og rom, og geografiske avstander blir mindre. Det gjenstår imidlertid å se hvor mye av den mest avanserte kunnskapen som blir åpent tilgjengelig. Pensum digitaliseres og fragmenteres, og spørsmålet er hvem som definerer det - den lærende selv, næringslivets aktører eller læringsinstitusjoner. • Undervisning tar nye former. De nye tilbudene innen massive åpne nettkurs (Massive Open Online Courses, MOOC) utfordrer de etablerte utdanningsinstitusjonene. Hvilke konsekvenser disse får på lengre sikt, ser vi konturene av gjennom mulighetene til å ta online-grader fra prestisjefylte universiteter på en mer fleksibel måte og til en lavere pris. Dette markedet innebærer store muligheter. Samtidig vokser det frem slagkraftige kombinasjoner der det beste fra digitale og fysiske undervis