Fontene forskning
14.12.2023
Anmeldt av Maren Sagvaag Retland Universitetslektor i Rettsvitenskap, Universitetet i Stavanger, Institutt for Sosialfag
Boken er en vitenskapelig antologi med bidrag fra flere forfattere med ulik utdannings- og yrkesbakgrunn. Redaktøren, Nina Christine Dahl, har med utgangspunkt i et skriveseminar samlet kapitler med mål om å fremme «likestilling, forståelse og rettssikkerhet» for mistenkte som har en funksjonsnedsettelse (forord s. 11). Målgruppen er praktikere og beslutningstakere, men boken kan også være relevant for studenter ved sosialarbeiderutdanninger.
Bokens tema følger kronologien og prosessen i en straffesak; avhørssituasjonen, domstolsbehandlingen, soning av straff og problemstillinger ved ulike former for oppfølging etter en straffbar handling. Oppbyggingen gir god oversikt over betydningen som de ulike temaene som behandles, kan ha for hver av fasene i straffesaken.
Redaktøren, Nina Christine Dahl, har skrevet tre kapitler. I første kapittel presenterer hun ulike utfordringer ved mistenktes møte med strafferettspleien, rettssikkerhetshensynet og rettighetskonvensjonen CRPD. Kapittel 8 gjelder tiltaket Appropriate Adult, og i kapittel 10 diskuterer hun stigma, respekt og verdighet. De øvrige forfatterne er eneforfattere eller medforfattere for kapitler om temaer de har god kjennskap til gjennom sin yrkesbakgrunn.
FORFATTERNE LYKKES i å formidle sentrale temaer for hvilke utfordringer mistenkte med en funksjonsnedsettelse kan oppleve, fra ulike perspektiver og innfallsvinkler. Kapitlene 1, 6 og 7 belyser behov for tilpasninger i lovgivningen, blant annet behov for regler om særskilt tilrettelegging i politiavhør.
Videre belyser boken behov for kunnskap, forståelse og prioritering på systemnivå. Kapitlene 2, 13 og 15 illustrerer utfordringer relatert til læringsfellesskap og samspill mellom forvaltningsorganer, mens kapittel 4 belyser betydningen av prioriteringer og status ved politiets ulike arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver relatert til funksjonsnedsettelser er forbundet med store kunnskapshull, lite oppmerksomhet og lav status. Forfatteren får slik belyst sammenhengen mellom politisektorens forståelse og prioriteringer og ivaretakelsen av mistenktes rettigheter og behov.
Kapitlene 12 til 15 gjelder utfordringer i straffegjennomføringen og i alternativene til straff, og synliggjør både justisfei
Les opprinnelig artikkelBokens tema følger kronologien og prosessen i en straffesak; avhørssituasjonen, domstolsbehandlingen, soning av straff og problemstillinger ved ulike former for oppfølging etter en straffbar handling. Oppbyggingen gir god oversikt over betydningen som de ulike temaene som behandles, kan ha for hver av fasene i straffesaken.
Redaktøren, Nina Christine Dahl, har skrevet tre kapitler. I første kapittel presenterer hun ulike utfordringer ved mistenktes møte med strafferettspleien, rettssikkerhetshensynet og rettighetskonvensjonen CRPD. Kapittel 8 gjelder tiltaket Appropriate Adult, og i kapittel 10 diskuterer hun stigma, respekt og verdighet. De øvrige forfatterne er eneforfattere eller medforfattere for kapitler om temaer de har god kjennskap til gjennom sin yrkesbakgrunn.
FORFATTERNE LYKKES i å formidle sentrale temaer for hvilke utfordringer mistenkte med en funksjonsnedsettelse kan oppleve, fra ulike perspektiver og innfallsvinkler. Kapitlene 1, 6 og 7 belyser behov for tilpasninger i lovgivningen, blant annet behov for regler om særskilt tilrettelegging i politiavhør.
Videre belyser boken behov for kunnskap, forståelse og prioritering på systemnivå. Kapitlene 2, 13 og 15 illustrerer utfordringer relatert til læringsfellesskap og samspill mellom forvaltningsorganer, mens kapittel 4 belyser betydningen av prioriteringer og status ved politiets ulike arbeidsoppgaver. Arbeidsoppgaver relatert til funksjonsnedsettelser er forbundet med store kunnskapshull, lite oppmerksomhet og lav status. Forfatteren får slik belyst sammenhengen mellom politisektorens forståelse og prioriteringer og ivaretakelsen av mistenktes rettigheter og behov.
Kapitlene 12 til 15 gjelder utfordringer i straffegjennomføringen og i alternativene til straff, og synliggjør både justisfei
