Politiforum
19.10.2017
I flere år har målet om to politifolk per tusen innbyggere vært styrende for utviklinga av norsk politi. Politiet ligger an til å nå målet - på papiret.
Vi er i år 2020. Politidirektøren legger en varm hånd rundt justis- og beredskapsministerens lett skjelvende lanke. Sammen holder de i en nypusset, blank kakespade. De holder den med spissen ned, akkurat så truende som en kakespade kan være, et par centimeter over marsipanlokket på kaken som står på bordet foran dem. Marsipankaken er formet som et stort totall. Sammen kikker de opp i kameralinsene og smiler i blitsregnet.
Denne dagen har de sett fram imot i flere år. For omsider er bemanningsmålet nådd. Nå har Politi-Norge nådd det store målet om to politifolk per tusen innbyggere, målet som har styrt bemanningsutviklingen i norsk politi i nærmere femten år. Endelig er de der.
Høsten 2017. Mot tampen av året skal distriktene ansette nyutdannede for å nå årets bemanningsmål. Og sannelig viser ikke tallene at politiet er på rett vei. Da politiet gjorde opp status for bemanning i første halvår i år, viste den en politidekning på 1,83. Utviklingen følger prognosene. Til og med faktasjekktjenesten Faktisk.no har slått fast at den store dagen om tre år ligger an til å komme.
Men når dagen kommer, kan virkelig de 5436 menneskene i Norge som ifølge SSBs befolkningsfremskrivning ligger an til å representere hver tusende innbygger, lene seg tilbake i sofaen og være trygg på at de har to politifolk til å passe på seg?
VARIERENDE POLITIDEKNING I DISTRIKTENE
Vi løfter blikket og ser ut av Oslo, politidistriktet med 2,37 politifolk per tusen innbyggere allerede i andre halvår 2017. Men vi trenger ikke speide langt for å se at ikke alt er som i hovedstaden.
Ser du vestover, til Sør-Øst politidistrikt som er landets nest mest folkerike, er tallet mye lavere. Bare 1,49. Ser du til Øst politidistrikt, med omtrent like mange innbyggere, er tallet 1,54. Og sånn fortsetter det distrikt etter distrikt. Det bare i Finnmark, der politidekningen er på skyhøye 2,88 politifolk per tusen innbyggere - og der det finnes klart færrest mennesker og politifolk i hele landet - at politiet når målet.
Verst ut kommer Møre og Romsdal. Der var politidekningen på 1,29 politifolk per tusen innbyggere første halvår i år. Legger du godviljen og sommervikarene til, var den på 1,38. Det er uansett langt under det nasjonale målet om to per tusen.
- Vi oppfatter 1,29 som altfor lite og vi er per nå langt unna å nå målet, sier politistasjonssjef i Ålesund, Oddbjørn Solheim.
- Vår utfordring er at vi dekker et fylke med mye fjord og fjell, og derfor blir vakt og beredskap prioritert høyt for å nå kravet om responstid. Dette går igjen på bekostning av for eksempel etterforskningsarbeid. Vi skriker etter betydelig flere folk på jobb.
Solheim understreker at kriminalitetsbildet og utfordringene er forskjellige fra distrikt til distrikt, og at statistisk sett kommer Møre og Romsdal bra ut.
- Vi har mindre kriminalitet enn andre politidistrikt, så slik sett er vi heldige.
Han mener målet om to politiansatte per 1000 innbyggere er realistisk, og har tro på å nå målet innen fristen i 2020.
- Jeg har forståelse for at folk er utålmodige, men jeg mener vi er på rett vei. Hittil i år har vi i politidistriktet fått 30 nye stillinger, og vi har forventinger om flere stillinger i årene framover og mer penger til vedlikehold blant annet. Det er tøft å stå midt i det, men det er altfor tidlig felle en dom over dekningsgradmålet.
Agder politidistrikt er et annet distrikt med lav politidekning. Tallet er 1,44.
- Agder politidistrikt har høyest kriminalitet per 1000 innbyggere etter Oslo. Tatt i betraktning at og at vi er et politidistrikt som ikke har slått oss sammen med andre distrikt - og på den måten ikke har fått hentet ut noen sammenslåingsgevinst i bemanning, er det en utfordring å bygge opp et nytt politidistrikt med nye funksjoner og samtidig bli mer synlig i nærmiljøene, sier politimester Kirsten Lindeberg.
- Skulle dere gjerne hatt flere ressurser?
- Ja.
POLITIET GIKK I MINUS
Det var Politiets Fellesforbund (PF), under Arne Johannessens ledelse, som lanserte målet om to politifolk per 1000 innbyggere. Det ble spilt inn som en del av statsbudsjettet, og senere ble det tverrpolitisk enighet om at det burde være politiets bemanningsmål.
- Vi hadde analysert utviklinga av politistillinger i Norge og sammenlignet den med andre land. Vi så til Nederland, Storbritannia og Tyskland, og ikke minst Sverige og Danmark. Norge hadde svært lav politidekning, og vår intensjon var å løfte antallet politifolk, slik at vi kunne styrke beredskapen og etterforskninga i politiet, forteller Johannessen.
På den tiden, tilbake i 2005, gikk politiet i minus. PF hadde også analysert hvor mange som sluttet eller pensjonerte seg, og kom fram til at dette antallet var høyere enn opptaket på PHS.
- At vi regnet på dette var nok den utløsende faktoren for at vi fikk gjennom vekst på Politihøgskolen.
Johannessen forteller at bemanningstallet i politiet er viktig for beredskapen.
- Det er viktig å styrke bemanninga og komme nærmere to per tusen i alle distrikter. Det er viktig for at politiet skal løse samfunnsoppdrag
Gå til medietDenne dagen har de sett fram imot i flere år. For omsider er bemanningsmålet nådd. Nå har Politi-Norge nådd det store målet om to politifolk per tusen innbyggere, målet som har styrt bemanningsutviklingen i norsk politi i nærmere femten år. Endelig er de der.
Høsten 2017. Mot tampen av året skal distriktene ansette nyutdannede for å nå årets bemanningsmål. Og sannelig viser ikke tallene at politiet er på rett vei. Da politiet gjorde opp status for bemanning i første halvår i år, viste den en politidekning på 1,83. Utviklingen følger prognosene. Til og med faktasjekktjenesten Faktisk.no har slått fast at den store dagen om tre år ligger an til å komme.
Men når dagen kommer, kan virkelig de 5436 menneskene i Norge som ifølge SSBs befolkningsfremskrivning ligger an til å representere hver tusende innbygger, lene seg tilbake i sofaen og være trygg på at de har to politifolk til å passe på seg?
VARIERENDE POLITIDEKNING I DISTRIKTENE
Vi løfter blikket og ser ut av Oslo, politidistriktet med 2,37 politifolk per tusen innbyggere allerede i andre halvår 2017. Men vi trenger ikke speide langt for å se at ikke alt er som i hovedstaden.
Ser du vestover, til Sør-Øst politidistrikt som er landets nest mest folkerike, er tallet mye lavere. Bare 1,49. Ser du til Øst politidistrikt, med omtrent like mange innbyggere, er tallet 1,54. Og sånn fortsetter det distrikt etter distrikt. Det bare i Finnmark, der politidekningen er på skyhøye 2,88 politifolk per tusen innbyggere - og der det finnes klart færrest mennesker og politifolk i hele landet - at politiet når målet.
Verst ut kommer Møre og Romsdal. Der var politidekningen på 1,29 politifolk per tusen innbyggere første halvår i år. Legger du godviljen og sommervikarene til, var den på 1,38. Det er uansett langt under det nasjonale målet om to per tusen.
- Vi oppfatter 1,29 som altfor lite og vi er per nå langt unna å nå målet, sier politistasjonssjef i Ålesund, Oddbjørn Solheim.
- Vår utfordring er at vi dekker et fylke med mye fjord og fjell, og derfor blir vakt og beredskap prioritert høyt for å nå kravet om responstid. Dette går igjen på bekostning av for eksempel etterforskningsarbeid. Vi skriker etter betydelig flere folk på jobb.
Solheim understreker at kriminalitetsbildet og utfordringene er forskjellige fra distrikt til distrikt, og at statistisk sett kommer Møre og Romsdal bra ut.
- Vi har mindre kriminalitet enn andre politidistrikt, så slik sett er vi heldige.
Han mener målet om to politiansatte per 1000 innbyggere er realistisk, og har tro på å nå målet innen fristen i 2020.
- Jeg har forståelse for at folk er utålmodige, men jeg mener vi er på rett vei. Hittil i år har vi i politidistriktet fått 30 nye stillinger, og vi har forventinger om flere stillinger i årene framover og mer penger til vedlikehold blant annet. Det er tøft å stå midt i det, men det er altfor tidlig felle en dom over dekningsgradmålet.
Agder politidistrikt er et annet distrikt med lav politidekning. Tallet er 1,44.
- Agder politidistrikt har høyest kriminalitet per 1000 innbyggere etter Oslo. Tatt i betraktning at og at vi er et politidistrikt som ikke har slått oss sammen med andre distrikt - og på den måten ikke har fått hentet ut noen sammenslåingsgevinst i bemanning, er det en utfordring å bygge opp et nytt politidistrikt med nye funksjoner og samtidig bli mer synlig i nærmiljøene, sier politimester Kirsten Lindeberg.
- Skulle dere gjerne hatt flere ressurser?
- Ja.
POLITIET GIKK I MINUS
Det var Politiets Fellesforbund (PF), under Arne Johannessens ledelse, som lanserte målet om to politifolk per 1000 innbyggere. Det ble spilt inn som en del av statsbudsjettet, og senere ble det tverrpolitisk enighet om at det burde være politiets bemanningsmål.
- Vi hadde analysert utviklinga av politistillinger i Norge og sammenlignet den med andre land. Vi så til Nederland, Storbritannia og Tyskland, og ikke minst Sverige og Danmark. Norge hadde svært lav politidekning, og vår intensjon var å løfte antallet politifolk, slik at vi kunne styrke beredskapen og etterforskninga i politiet, forteller Johannessen.
På den tiden, tilbake i 2005, gikk politiet i minus. PF hadde også analysert hvor mange som sluttet eller pensjonerte seg, og kom fram til at dette antallet var høyere enn opptaket på PHS.
- At vi regnet på dette var nok den utløsende faktoren for at vi fikk gjennom vekst på Politihøgskolen.
Johannessen forteller at bemanningstallet i politiet er viktig for beredskapen.
- Det er viktig å styrke bemanninga og komme nærmere to per tusen i alle distrikter. Det er viktig for at politiet skal løse samfunnsoppdrag
