Magma
23.08.2016
INNLEDNING Formålet med denne artikkelen er å sette et nytt lys på samhandling mellom multinasjonale selskaper og de lokalsamfunn multinasjonale selskaper etablerer seg i.
Vi er spesielt opptatt av hvordan fortiden representert gjennom lokalsamfunnets særegne historie og identitet møter og møtes av multinasjonale selskaper. Derfor er en reell dialog og utvikling av en omforent fremtid basert på en anerkjennelse av lokalsamfunnets unike historie og identitet svært viktig. Multinasjonale selskapers praktiske samfunnsansvar bør derfor i større grad baseres på en integrasjon av ulike tidsperspektiver samt en forståelse av at tiden har en konstituerende rolle både for lokalsamfunn og multinasjonale selskaper. Et fokus på tid og forståelse av hvordan erfaringer fra fortidens er koblet sammen med ambisjoner og håp for fremtiden, er - sammen med praktiske implikasjoner for multinasjonale selskaper når de etablerer seg «langt hjemmefra» - artikkelens hovedbidrag i utviklingen av samfunnsansvar i praksis.
Multinasjonale selskaper har primært som hovedmål å maksimere økonomisk profitt, men har også fått en tiltakende rolle som instrumenter for økonomisk vekst, utvikling og en bedre fremtid for de samfunn de etablerer seg i (Salinas 2013; Fleming & Jones 2013). Vi ønsker å bidra til at bedrifter og beslutningstakere i større grad er seg bevisst og retter oppmerksomheten mot betydningen av lokalsamfunns unike fortid, historie og identitet når de utøver samfunnsansvar i praksis, samt integrerer dette i sin kjernevirksomhet. Lokalsamfunns fortid virker unektelig inn på relasjonen mellom multinasjonale selskaper og lokalsamfunn, og er etter vårt syn helt sentralt i utviklingen av en felles fremtid. Vi anser derfor, til forskjell fra majoriteten av «stakeholder teori», at lokalsamfunn er nøkkelinteressenter for multinasjonale selskaper. Vi kan heller ikke se at denne tilnærmingen til samfunnsansvar er behandlet spesifikt i eksisterende litteratur. Derfor vil artikkelen bidra til utvikling av teori innen fagfeltet bedrifters samfunnsansvar ved at tid og lokalsamfunns fortid gis en avgjørende rolle i utviklingen av en omforent fremtid for både samfunn og multinasjonalt selskap.
Artikkelen viser implikasjoner av manglende fokus på og forståelse for lokalsamfunnets fortid og egenart, og tar til orde for andre og mer bærekraftige former for samarbeid og dialog mellom multinasjonale selskaper og de lokalsamfunn de etablerer seg i.
Vi argumenterer videre for en flerdimensjonal forståelse av tid, hvor fortid, nåtid og fremtid ikke er atskilte epoker, men snarere sammenvevd i hverandre med stor innflytelse på de tidsperspektiver og tidsanskuelser bedrifter og beslutningstakere anvender når de møter og skal integreres i nye lokalsamfunn. Erfaringer og hendelser i fortiden er sentrale elementer for utvikling av kollektiv mening og identitet (Hernes, 2014; Weick, 1995), og har betydning for hvordan fortiden og fremtiden forstås og er knyttet sammen. Derfor er multinasjonale selskaper og lokalsamfunn koblet sammen i et komplekst nett av erfaringer fra fortiden som i stor grad har innflytelse på multinasjonale selskapers evne til å lykkes i å ta et praktisk samfunnsansvar og samtidig bidra til en omforent fremtid for både bedrift og lokalsamfunn. Som vi skal vise, utfordrer det finske multinasjonale selskapet UPM fortiden til lokalsamfunnet Fray Bentos ved å operere helt annerledes enn Anglo, et tidligere tysk og deretter engelsk globalt kjøttproduksjonsselskap med lokalisering i Fray Bentos fra 1883 til 1979. Erfaringene fra den konstituerende «Anglo-epoken» anses blant lokalbefolkningen som et modelleksempel for hvordan samarbeid mellom multinasjonale selskaper og lokalsamfunn bør utøves. Følgelig er fortiden til lokalsamfunnet Fray Bentos konstituerende for de aspirasjoner og håp lokalsamfunnet utvikler for fremtiden (Salinas 2011, 2013).
Skogs- og papirindustrien i Uruguay ble etablert i siste halvdel av 1980-årene, kort etter gjeninnføringen av demokrati, og under sterk påvirkning fra utenlandske idéer om nyliberalisme. Dette var idéer som dominerte Latin-Amerika som politisk ideologi på den tiden. Skogsindustri ble et strategisk verktøy for fremtidig økonomisk utvikling av landet, og multinasjonale selskaper fikk attraktive rammebetingelser slik at Uruguay skulle tiltrekke seg utenlandske investeringer. Denne utviklingen var også i stor grad påvirket av bl.a. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (Salinas 2013). Multinasjonale selskaper ble nærmest oppfattet som redningen for mange land når det gjelder realiseringen av liberale reformer (Fleming & Jones 2013).
Det finske selskapet UPM (den gang Botnia) etablerte seg i Fray Bentos i 2007 etter en byggeperiode på to år. Investeringen ble fremstilt i svært positive vendinger, både av finske og uruguayanske myndigheter, men også av selskapet selv, som lovet betydelig positiv effekt for økonomien i Uruguay i form av økt sysselsetting og eksport. Selskapet ble presentert som en viktig del av Fray Bentos' fremtid, som en hjørnestensbedrift med et langsiktig perspektiv og brede interesser til gagn for lokalsamfunnet Fray Bentos. Selskapet opererer i en frihandelssone og er derfor fritatt fra alle nasjonale skatter (Salinas 2011).
METODE For å kunne beskrive og forstå lokalsamfunnet Fray Bentos og UPM har vi anvendt ulike metodiske tilnærminger og kilder. Prosjektet befinner seg innenfor et kvalitativt og etnografisk design og er basert på en triangulering av metoder. Salinas gjennomførte en etnografisk studie basert på fem måneders feltarbeid i Fray Bentos i 2008-2009, med fokus på lokalsamfunnets kultur, tradisjon og deres møte med fremtiden representert ved UPM. Ødegård gjennomførte i 2013 og 2014 kvalitative intervjuer med representanter for toppledelsen i UPM/Fray Bentos og med representanter for myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt - men også innbyggere, sosiale entreprenører, bedriftsledere og gründere. Vi deltok også på seminarer, uformelle møter, private feiringer og pressekonferanser samt bedriftsbesøk i Fray Bentos og de omkringliggende byene. Datamaterialet inkluderer derfor etnografiske notater, intervjuer, strategiske planer, rapporter, mediedekning og arkivmateriale. Forskningsprosessen kan fremstilles som et vekselspill mellom mønsterdannelse, teoretisk fordypelse, mønsterutfyllelse og utforskning av data (Andersen, Borum, Kristensen & Karnøe 1992). Når det gjelder mønsterdannelse, anser vi dette som særs viktig. Her kan man arbeide med mønsterdannelse gjennom bl.a. å føre dagbøker, og gjøre feltnotater, leke med og utvikle definisjoner, typer og typologier. Ved å kombinere ulike tradisjoner som etnografiske studier av lokalsamfunn med organisasjonsstudier bidrar artikkelen til å kaste et mer nyansert og kritisk lys på de utfordringer multinasjonale selskaper opplever i nye lokalsamfunn hvor «møte mellom fortid og fremtid» står sentralt.
BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR Det forventes at multinasjonale selskaper driver sin virksomhet i dialog med sine interessenter. FN og EU har utarbeidet anbefalinger for multinasjonale selskaper når det gjelder hvordan de bør forholde seg til vertskapsregioner og lokalsamfunn hvor de er lokalisert. Det kan være dype motsetninger mellom samfunnets forventninger til bedrifter og hva bedrifter faktisk er i stand til å oppfylle (Banerjee 2014).
Bedrifters samfunnsansvar, som for mange er kjent som Corporate Social Responsibility (CSR), er blitt en svært populær oppskrift som mange bedrifter har adoptert. NHO fremhever at samfunnsansvaret kommer til uttrykk i bedriftenes strategi og daglige drift, og at forholdet til lokalsamfunnet er sentralt når det gjelder praktisk utførelse av samfunnsansvar.1 I en stadig økende global økonomi tas en rekke initiativ for å sette internasjonale selskaper i stand til å ha et reelt samfunnsansvar i de land og lokalsamfunn de er lokalisert. EU, FN og ulike regjeringer i Europa har alle anerkjent og vedtatt politikk og anbefalinger når det gjelder internasjonalt samfunnsansvar. EU lanserte i 2011 en CSR-anbefaling som fokuserte på det ansvaret bedrifte
Gå til medietMultinasjonale selskaper har primært som hovedmål å maksimere økonomisk profitt, men har også fått en tiltakende rolle som instrumenter for økonomisk vekst, utvikling og en bedre fremtid for de samfunn de etablerer seg i (Salinas 2013; Fleming & Jones 2013). Vi ønsker å bidra til at bedrifter og beslutningstakere i større grad er seg bevisst og retter oppmerksomheten mot betydningen av lokalsamfunns unike fortid, historie og identitet når de utøver samfunnsansvar i praksis, samt integrerer dette i sin kjernevirksomhet. Lokalsamfunns fortid virker unektelig inn på relasjonen mellom multinasjonale selskaper og lokalsamfunn, og er etter vårt syn helt sentralt i utviklingen av en felles fremtid. Vi anser derfor, til forskjell fra majoriteten av «stakeholder teori», at lokalsamfunn er nøkkelinteressenter for multinasjonale selskaper. Vi kan heller ikke se at denne tilnærmingen til samfunnsansvar er behandlet spesifikt i eksisterende litteratur. Derfor vil artikkelen bidra til utvikling av teori innen fagfeltet bedrifters samfunnsansvar ved at tid og lokalsamfunns fortid gis en avgjørende rolle i utviklingen av en omforent fremtid for både samfunn og multinasjonalt selskap.
Artikkelen viser implikasjoner av manglende fokus på og forståelse for lokalsamfunnets fortid og egenart, og tar til orde for andre og mer bærekraftige former for samarbeid og dialog mellom multinasjonale selskaper og de lokalsamfunn de etablerer seg i.
Vi argumenterer videre for en flerdimensjonal forståelse av tid, hvor fortid, nåtid og fremtid ikke er atskilte epoker, men snarere sammenvevd i hverandre med stor innflytelse på de tidsperspektiver og tidsanskuelser bedrifter og beslutningstakere anvender når de møter og skal integreres i nye lokalsamfunn. Erfaringer og hendelser i fortiden er sentrale elementer for utvikling av kollektiv mening og identitet (Hernes, 2014; Weick, 1995), og har betydning for hvordan fortiden og fremtiden forstås og er knyttet sammen. Derfor er multinasjonale selskaper og lokalsamfunn koblet sammen i et komplekst nett av erfaringer fra fortiden som i stor grad har innflytelse på multinasjonale selskapers evne til å lykkes i å ta et praktisk samfunnsansvar og samtidig bidra til en omforent fremtid for både bedrift og lokalsamfunn. Som vi skal vise, utfordrer det finske multinasjonale selskapet UPM fortiden til lokalsamfunnet Fray Bentos ved å operere helt annerledes enn Anglo, et tidligere tysk og deretter engelsk globalt kjøttproduksjonsselskap med lokalisering i Fray Bentos fra 1883 til 1979. Erfaringene fra den konstituerende «Anglo-epoken» anses blant lokalbefolkningen som et modelleksempel for hvordan samarbeid mellom multinasjonale selskaper og lokalsamfunn bør utøves. Følgelig er fortiden til lokalsamfunnet Fray Bentos konstituerende for de aspirasjoner og håp lokalsamfunnet utvikler for fremtiden (Salinas 2011, 2013).
Skogs- og papirindustrien i Uruguay ble etablert i siste halvdel av 1980-årene, kort etter gjeninnføringen av demokrati, og under sterk påvirkning fra utenlandske idéer om nyliberalisme. Dette var idéer som dominerte Latin-Amerika som politisk ideologi på den tiden. Skogsindustri ble et strategisk verktøy for fremtidig økonomisk utvikling av landet, og multinasjonale selskaper fikk attraktive rammebetingelser slik at Uruguay skulle tiltrekke seg utenlandske investeringer. Denne utviklingen var også i stor grad påvirket av bl.a. Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (Salinas 2013). Multinasjonale selskaper ble nærmest oppfattet som redningen for mange land når det gjelder realiseringen av liberale reformer (Fleming & Jones 2013).
Det finske selskapet UPM (den gang Botnia) etablerte seg i Fray Bentos i 2007 etter en byggeperiode på to år. Investeringen ble fremstilt i svært positive vendinger, både av finske og uruguayanske myndigheter, men også av selskapet selv, som lovet betydelig positiv effekt for økonomien i Uruguay i form av økt sysselsetting og eksport. Selskapet ble presentert som en viktig del av Fray Bentos' fremtid, som en hjørnestensbedrift med et langsiktig perspektiv og brede interesser til gagn for lokalsamfunnet Fray Bentos. Selskapet opererer i en frihandelssone og er derfor fritatt fra alle nasjonale skatter (Salinas 2011).
METODE For å kunne beskrive og forstå lokalsamfunnet Fray Bentos og UPM har vi anvendt ulike metodiske tilnærminger og kilder. Prosjektet befinner seg innenfor et kvalitativt og etnografisk design og er basert på en triangulering av metoder. Salinas gjennomførte en etnografisk studie basert på fem måneders feltarbeid i Fray Bentos i 2008-2009, med fokus på lokalsamfunnets kultur, tradisjon og deres møte med fremtiden representert ved UPM. Ødegård gjennomførte i 2013 og 2014 kvalitative intervjuer med representanter for toppledelsen i UPM/Fray Bentos og med representanter for myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt - men også innbyggere, sosiale entreprenører, bedriftsledere og gründere. Vi deltok også på seminarer, uformelle møter, private feiringer og pressekonferanser samt bedriftsbesøk i Fray Bentos og de omkringliggende byene. Datamaterialet inkluderer derfor etnografiske notater, intervjuer, strategiske planer, rapporter, mediedekning og arkivmateriale. Forskningsprosessen kan fremstilles som et vekselspill mellom mønsterdannelse, teoretisk fordypelse, mønsterutfyllelse og utforskning av data (Andersen, Borum, Kristensen & Karnøe 1992). Når det gjelder mønsterdannelse, anser vi dette som særs viktig. Her kan man arbeide med mønsterdannelse gjennom bl.a. å føre dagbøker, og gjøre feltnotater, leke med og utvikle definisjoner, typer og typologier. Ved å kombinere ulike tradisjoner som etnografiske studier av lokalsamfunn med organisasjonsstudier bidrar artikkelen til å kaste et mer nyansert og kritisk lys på de utfordringer multinasjonale selskaper opplever i nye lokalsamfunn hvor «møte mellom fortid og fremtid» står sentralt.
BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR Det forventes at multinasjonale selskaper driver sin virksomhet i dialog med sine interessenter. FN og EU har utarbeidet anbefalinger for multinasjonale selskaper når det gjelder hvordan de bør forholde seg til vertskapsregioner og lokalsamfunn hvor de er lokalisert. Det kan være dype motsetninger mellom samfunnets forventninger til bedrifter og hva bedrifter faktisk er i stand til å oppfylle (Banerjee 2014).
Bedrifters samfunnsansvar, som for mange er kjent som Corporate Social Responsibility (CSR), er blitt en svært populær oppskrift som mange bedrifter har adoptert. NHO fremhever at samfunnsansvaret kommer til uttrykk i bedriftenes strategi og daglige drift, og at forholdet til lokalsamfunnet er sentralt når det gjelder praktisk utførelse av samfunnsansvar.1 I en stadig økende global økonomi tas en rekke initiativ for å sette internasjonale selskaper i stand til å ha et reelt samfunnsansvar i de land og lokalsamfunn de er lokalisert. EU, FN og ulike regjeringer i Europa har alle anerkjent og vedtatt politikk og anbefalinger når det gjelder internasjonalt samfunnsansvar. EU lanserte i 2011 en CSR-anbefaling som fokuserte på det ansvaret bedrifte
