Fysioterapeuten
27.10.2021
Hanne Ludt Fossmo, fysioterapeut og FoU-leder, Vikersund Bad Rehabiliteringssenter. Koordinator for FoU-nettverket i Virke Rehab. Hanne.fossmo@vikersundbad.no. Eirik Lind Irgens, fysioterapeut og FoU-leder, Opptreningssenteret i Finnmark - en del av Helsepartner Nord-Norge. Hild Kristin Morvik, fysioterapeut og avdelingsleder, Åstveit Helsesenter.
... Anniken Hjellbakk Hole, ernæringsrådgiver og FoU-medarbeider, Muritunet. Hege Bruun-Hanssen, fysioterapeut og FoU-leder, Stiftelsen CatoSenteret. God og kunnskapsbasert rehabilitering til det beste for brukeren forutsetter samarbeid i helsetjenesten. Vi mener samarbeid mellom offentlige og private rehabiliteringsaktører på tvers av institusjoner, helseregioner og helsetjenestenivå er nødvendig for å sikre god kvalitet på rehabiliteringen i årene som kommer.
Private rehabiliteringsinstitusjoner
Til tross for at over halvparten av all tverrfaglig spesialisert rehabilitering (TSR) i Norge gjennomføres ved private rehabiliteringsinstitusjoner, omtales svært ofte rehabilitering som noe som enten foregår i sykehus eller i kommunene. Private rehabiliteringsinstitusjoner er en del av den offentlige helsetjenesten i Norge, og hører inn under spesialisthelsetjenesten. Likevel utelates ofte denne delen av rehabiliteringstilbudet i strategiplaner, forløpsbeskrivelser og offentlige dokumenter.
Hver rehabiliteringsinstitusjon er knyttet til ett eller flere av de regionale helseforetakene gjennom inngåtte anbudsavtaler. Disse avtalene inngås etter anbudsrunder, hvor institusjonene konkurrerer mot hverandre om å gi det beste rehabiliteringstilbudet ut fra tilgjengelighet, pris og kvalitet. Private rehabiliteringsinstitusjoner har lang historie i Norge. Tjenestetilbudet er en ønsket politikk. Dette kan blant annet ses i politiske dokumenter fra Bondevik II regjeringen tilbake i 2001 (1) og er videreført i Stortingsproposisjon 56L (fritt behandlingsvalg) (2) av Solbergs regjering i 2015. Intensjonen med fritt behandlingsvalg var å sette pasientens behov og valgfrihet i sentrum, korte ned ventelistene, og bedre effektiviteten i tjenestetilbudet. Helseforetakene gjør avtaler med private leverandører av rehabiliteringstjenester for å oppfylle kravene i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet. 29.652 personer fikk sine rehabiliteringsopphold på private institusjoner i 2019. Dette utgjør 58% av all rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (3).
I Norge er vi rundt 60 institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Noen tilbyr rehabilitering kun til én diagnosegruppe, mens andre har rehabiliteringstilbud til personer i forskjellige aldersgrupper med ulike problemstillinger og diagnoser. Felles for de fleste institusjonene er at vi er relativt små, og med definerte anbudsavtaler som gir liten margin for å igangs
Gå til medietPrivate rehabiliteringsinstitusjoner
Til tross for at over halvparten av all tverrfaglig spesialisert rehabilitering (TSR) i Norge gjennomføres ved private rehabiliteringsinstitusjoner, omtales svært ofte rehabilitering som noe som enten foregår i sykehus eller i kommunene. Private rehabiliteringsinstitusjoner er en del av den offentlige helsetjenesten i Norge, og hører inn under spesialisthelsetjenesten. Likevel utelates ofte denne delen av rehabiliteringstilbudet i strategiplaner, forløpsbeskrivelser og offentlige dokumenter.
Hver rehabiliteringsinstitusjon er knyttet til ett eller flere av de regionale helseforetakene gjennom inngåtte anbudsavtaler. Disse avtalene inngås etter anbudsrunder, hvor institusjonene konkurrerer mot hverandre om å gi det beste rehabiliteringstilbudet ut fra tilgjengelighet, pris og kvalitet. Private rehabiliteringsinstitusjoner har lang historie i Norge. Tjenestetilbudet er en ønsket politikk. Dette kan blant annet ses i politiske dokumenter fra Bondevik II regjeringen tilbake i 2001 (1) og er videreført i Stortingsproposisjon 56L (fritt behandlingsvalg) (2) av Solbergs regjering i 2015. Intensjonen med fritt behandlingsvalg var å sette pasientens behov og valgfrihet i sentrum, korte ned ventelistene, og bedre effektiviteten i tjenestetilbudet. Helseforetakene gjør avtaler med private leverandører av rehabiliteringstjenester for å oppfylle kravene i oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet. 29.652 personer fikk sine rehabiliteringsopphold på private institusjoner i 2019. Dette utgjør 58% av all rehabilitering i spesialisthelsetjenesten (3).
I Norge er vi rundt 60 institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rehabilitering. Noen tilbyr rehabilitering kun til én diagnosegruppe, mens andre har rehabiliteringstilbud til personer i forskjellige aldersgrupper med ulike problemstillinger og diagnoser. Felles for de fleste institusjonene er at vi er relativt små, og med definerte anbudsavtaler som gir liten margin for å igangs
